22. juli-senteret

22. juli 2011

Fredag 22. juli 2011 kl. 15.25 eksploderte en bilbombe i regjeringskvartalet i Oslo sentrum. Åtte personer ble drept og ni alvorlig skadet. Nærmere 500 personer befant seg i området da bomben eksploderte. Mange av disse ble påført fysiske skader og psykiske lidelser. Eksplosjonen forårsaket omfattende materielle ødeleggelser.

Senere samme dag fra ca. kl. 17.21 startet et massedrap på AUFs sommerleir på Utøya i Hole kommune. 564 personer befant seg på øya. 69 personer ble drept, de fleste ved skyting eller som følge av skyting. I tillegg ble 33 ungdommer skadet, og et stort antall personer påført psykiske lidelser.

Gjerningsmannen Anders Behring Breivik ble pågrepet av politiets beredskapstropp på Utøya kl. 18.34. Under avhør og i sin forklaring i Oslo tingrett oppga han høyreekstremistiske og islamfiendtlige politiske motiver for terrorhandlingene. Tiltalte begrunnet angrepene som et forsvar mot et politisk styrt og hemmelig «multikulturelt prosjekt». Han mente at etniske nordmenn var blitt utsatt for overgrep i form av etnisk «dekonstruksjon» siden Arbeiderpartiet åpnet for masseinnvandring i 1960-årene. Alle partiene på Stortinget, men særlig Arbeiderpartiet, er ansvarlige for dette, ifølge ham. Retten vurderte tiltaltes tilregnelighet, men fant at han ikke var psykotisk på gjerningstidspunktet. Dommen forklarer terrorangrepene som en «kombinasjon av fanatisk høyreekstrem ideologi, inntak av prestasjonsfremmende stoffer og mulig selvsuggesjon i kombinasjon med patologiske eller avvikende trekk ved hans personlighet».

24. august 2012 ble han dømt til lovens strengeste straff: 21 års forvaring med en minstetid på 10 år.

Utdrag fra dom i 22. juli-saken, avsatt 24. august 2012:

«Tiltalte har, etter flere års planlegging, gjennomført et bombeangrep rettet mot den sentrale statsforvaltning og derved også mot landets demokratiske institusjoner. Han har drept 77 mennesker, de fleste av disse ungdommer som ble nådeløst skutt ansikt til ansikt. Tiltalte utsatte et stort antall mennesker for akutt livsfare. Mange av de berørte er påført betydelige fysiske og/eller psykiske skader. Etterlatte og pårørende sitter tilbake med bunnløs sorg. De materielle ødeleggelsene er enorme. Grusomhetene i tiltaltes handlinger savner sidestykke i norsk historie.

Ved soning av 21 års fengselsstraff uten prøveløslatelse vil tiltalte være 53 år på løslatelsestidspunktet. Selv om 21 år er en svært lang straff, finner retten det usannsynlig at tidsaspektet i seg selv vil redusere gjentakelsesfaren. På løslatelsestidspunktet vil demokratiet som tiltalte ønsker å avskaffe, fortsatt bestå. Norge vil fortsatt ha innbyggere med forskjellig etnisk bakgrunn, forskjellig kultur og forskjellig religion. Tiltalte ga i retten uttrykk for at han vil fortsette sin politiske kamp bak murene. Etter endt soning vil tiltalte etter all sannsynlighet fortsatt ha vilje og evne til å utføre mange og svært brutale drap.

Hensett til de drap og drapsforsøk tiltalte har begått, sammenholdt med faren for gjentakelse av slike forbrytelser, må samfunnet i denne saken benytte seg av det maksimale vern loven gir adgang til.

Anders Behring Breivik, f. 1979, dømmes til forvaring med en tidsramme på 21 – tjueen – år og en minstetid på 10 – ti – år.»

 

Tips til videre lesning: