22. juli-senteret

Forvaring

Fengsel er en tidsbestemt straff, hvor den domfelte skal løslates når den fastsatte tiden er sonet. Når fengsel ikke anses som tilstrekkelig til å verne samfunnet, kan forvaring idømmes istedenfor fengselstraff. Forvaring betyr at straffen kan forlenges så lenge den domfelte blir ansett som farlig for samfunnet.

Hovedformålet med forvaring er å beskytte allmennheten mot en farlig lovbryter for fremtiden. Den som dømmes til forvaring, vil ikke vite når vedkommende igjen kan løslates. Dette skal vurderes ut fra en fortløpende vurdering av gjentagelsesfaren på løslatelsestidspunktet. Vedkommende skal normalt løslates innen det tidspunkt retten fastsetter som tidsramme i dommen. Normalt vil forvaring bare idømmes dersom lovbryteren tidligere er dømt til fengselsstraff uten at dette har hjulpet, men hvis gjentagelsesfaren for alvorlige lovbrudd er nærliggende, kan det skje allerede ved første gangs domfellelse. Forvaring reguleres av straffeloven §§ 40–47. (1)

Samfunnsbeskyttelsen, hovedformålet med forvaringen, forutsettes ivaretatt ved at den forvaringsdømte endrer adferd og dyktiggjøres for et liv utenfor fengsel. Løslatelse forutsetter at det ikke lenger er en nærliggende fare for at han eller hun på ny vil begå en slik alvorlig forbrytelse. Det utmåles vanligvis en minstetid, og løslatelse kan ikke skje før minstetiden er utholdt. Den forvaringsdømte kan vurderes på nytt når forvaringstiden utløper. Hvis domstolen konkluderer med at gjentagelsesfaren er til stede, kan rammen forlenges med inntil fem år av gangen. Det er ingen øvre grense for forvaring, slik at straffen kan vare livet ut. (2)

Kilder:

(1) Elden, John Christian. «Forvaring». I Store norske leksikon. Sist oppdatert 10.07.17. https://snl.no/forvaring

(2) Kriminalomsorgen.no. «Forvaring». http://www.kriminalomsorgen.no/forvaring.237879.no.html

Tips til videre lesning:

lovdata.no. Lov om straff (straffeloven). «§ 40. Vilkår for å idømme forvaring».

Fordypningstekst: «Forvaring i 22. juli-saken»