22. juli-senteret

Si din mening – å tørre, orke og klare å diskutere: Oppgave 2

Overordnede målsetninger for oppgavene i serien «Si din mening – å orke, tørre og klare å diskutere»

Under denne overskriften finner du to oppgaver som handler om å ytre seg om temaer som kan være vanskelige. Tanken med oppgavene er å forberede elevene på å være med i diskusjoner, og trygge dem i å finne saklige argumenter og å føre en logisk argumentasjonsrekke. Oppgavenes mål er å etablere mot hos elevene til å tørre å stå for en mening og å kunne uttrykke denne med egne ord. Ønsket er å øke elevenes bevissthet rundt de valg, meninger og holdninger de har fra før, samt rundt hvordan utsagn og holdninger hos andre påvirker hva de står for. Hensikten er at elevene gjennom disse oppgavene skal reflektere over egne og andres daglige bruk av argumenter, og den makten egne og andres ord har i ulike sammenhenger.

Oppgave 2: Å diskutere – aktiv klasseoppgave

Forberedelse:

Print ut et «utsagnskjema» til hver gruppe. Forbered elevene på at de i denne oppgaven skal ta stilling til ulike argumenter. Snakk gjerne om ulike sammenhenger og kanaler for argumentasjon, som i tilknytning til dagligtale og i politisk sammenheng. Presiser at i denne oppgaven er det snakk om argumenter for å overbevise den du diskuterer med om et synspunkt.

Gjennomføring av oppgaven

Versjon 1:

Alle elevene begynner i midten av klasserommet. I hvert hjørne av klasserommet er det en lapp med en klassifisering. Disse er: et godt argument, et usaklig argument, et dårlig argument, et personangrep. Klassifiseringene korresponderer med skjemaet læreren leser fra. Ett og ett utsagn blir lest opp, og elevene går til hjørnet de mener klassifiserer utsagnet best. Elevene skal finne argumenter og begrunnelser for sin klassifisering. Oppfordre til bruk av eksempler og til å holde seg til konkrete argumenter.

Deretter er klassens oppgave, hvis det er ulike meninger om et utsagn, å diskutere hvorfor de har valgt den klassifiseringen de har, og hva de legger i sin kategorisering av utsagnet. Etter diskusjonen er det også mulig å åpne for å flytte seg, om man ble overbevist av andres argumentasjon.

Det er viktig at læreren holder seg mest mulig nøytral, og har rollen som ordstyrer. Læreren skal ikke signalisere at et svar er mer riktig enn et annet, og alltid lytte til elevenes argumenter. Det kan være mer fruktbart og lærerikt om andre elever kommer med motargumenter enn om læreren gjør det.

Når alle utsagnene fra lista er klassifisert, oppfordres elevene til å komme med egne utsagn og å la klassen gjøre samme øvelse på nytt med disse egenproduserte utsagnene. Be elevene om å tenke på argumentasjon de har hørt i egne diskusjoner. Det er også mulig å klassifisere argumenter hentet fra politikere eller andre i mediebildet.

Avslutningsvis, snakk om hva gode og saklige argumenter bidrar til i en diskusjon, i kontrast til hva personangrep og usaklige argumenter gjør med en diskusjon:

  • Hva er viktig for å formulere seg på en god måte?
  • Er det mulig å nå fram til alle i en diskusjon med samme argument?
  • Var det noen argumenter som klassen var helt enige om at ikke hører hjemme i en diskusjon, og hva karakteriserer disse argumentene – har de noen fellesnevnere?

Versjon 2:

Klassen deles opp i grupper på maks 5 elever per gruppe. La elevene krysse av på et samlet ark for gruppen. Hver elev velger ett tegn, som de markerer sin mening med på det felles arket. Hvis det blir uenighet innad i gruppen, og ikke alle setter sitt tegn på samme kolonne, skal elevene diskutere og argumentere for sin mening om utsagnet. Det er ikke nødvendig å bli enige om et svar i gruppen, og skjemaet kan bli stående med ulike oppfatninger av et utsagn, men det er også lov til å bli overbevist, og flytte sitt tegn etter diskusjonen i gruppen. Dette er en mulighet til å vise og snakke om at samme utsagn kan oppfattes forskjellig av ulike mottagere.

Felles oppsummering for begge fremgangsmåtene:

Diskuter om det var noe som påvirket elevene i deres valg (egne erfaringer med diskusjon, gruppepress, gode argumenter fra andre i klassen, egne oppfatninger eller annet). Snakk om hva elevene mener at de har lært om å diskutere fra denne øvelsen.

  • Er det mulig å være uenig om mye, og likevel ha en god diskusjon?
  • Er det mulig å ha en diskusjon som ikke inneholder noe som kan tolkes som personangrep eller usaklige argumenter fra den andre parten?
  • Hva tror elevene at de kan bruke kunnskapen om gode argumenter og gode diskusjoner til?

Tips til videre lesning:

Fordypningstekst: «Ytringsfrihet»

Fordypningstekst: «Politisk ungdomsengasjement»

Fordypningstekst: «Hatprat i klasserommet»