22. juli-senteret

Radikalisering – Hvorfor blir noen radikalisert? Oppgave 1

Forberedelser

Dette kan enten gjøres som én oppgave med flere deler, eller det kan gjøres utvalg fra de nummererte delene av oppgaven. Ha punktene om kjennetegn på en radikaliseringsprosess (se deloppgave nr. 2) og punktene om bekymringsverdige tegn (se deloppgave nr. 4) klart for å vise på tavla. Før timen, se på de etymologiske forklaringene på ordene ekstremisme, radikal, radikalisering og radikaliseringsprosess, samt bruken og betydningene av disse ordene opp gjennom tiden. Hvis du ønsker å avslutte med film, avgjør hvilken film du vil bruke, og om du ønsker å bruke hele eller deler av denne filmen.

Gjennomføring av oppgaven

1) Hvorfor blir noen radikalisert?

Begynn med å introdusere ordene: ekstremisme, radikal, radikalisering og radikaliseringsprosess.

  • Hva assosierer elevene med disse ordene?
  • Hvor har de hørt om disse ordene før og i hvilke sammenhenger?
  • I hvilke medier har de sett disse ordene?

Klassen kan i felleskap lage et tankekart om hvert av disse ordene. Snakk om bruken av ordene i ulike sammenhenger, som religiøse og ideologiske kontekster, og om ordenes betydning i et historisk perspektiv, samt hva det ofte knyttes til i vår samtid.  Tror elevene at disse ordene har endret mening i de siste tiårene?

Vis den etymologiske forklaringene på ordene. Gjør elevene oppmerksom på hvordan ordene har blitt brukt både med positiv og negativ betydning opp gjennom tiden.

2) Kjennetegn på en radikaliseringsprosess

Snakk om hva som kjennetegner en radikaliseringsprosess sammen i klassen. Hva assosierer elevene med dette ordet? Hva tenker de at en slik prosess innebærer? Vis punktene nedenfor og trekk fram hvordan det er likhetstegn til prosessen både i religiøs og ideologisk motivert radikalisering:

Radikaliseringsprosessen karakteriseres gjerne ved utvikling av:

  • et ensidig verdensbilde
  • en oppfatning av å eie den objektive sannheten
  • en oppfatning av at hensikten helliger midlene
  • en prosess hvor fienden ikke lenger oppfattes som menneskelig («rotter», «urene»)
  • en aksept for bruk av vold for å nå sine mål – situasjonen oppleves som så akutt og alvorlig at drastiske handlinger rettferdiggjøres som nødvendige (1)

Trekk gjerne inn i diskusjonen at det ofte er sammensatte og komplekse årsaker til at en person blir radikalisert. Årsakene som kan være avgjørende for om en bestemt person blir radikalisert trenger ikke å ha like stor betydning for en annen. Årsakene utarter seg på ulike måter og forløpet kan variere fra person til person. Det er ikke mulig å forutse bestemt eller med sikkerhet hvem som vil radikaliseres ut i fra deres bakgrunn eller andre bestemte faktorer.

3) Veier inn i voldelig ekstremisme – og ut igjen

Les fordypningsteksten «Veier inn i voldelig ekstremisme – og ut igjen» av i klassen.

Fokuser på betydningen og bruken av begrepene:

  • terrorisme
  • radikalisering
  • ekstremisme
  • høyreekstremister
  • militante islamister
  • ideologisk motivert

Diskuter begrunnelsene som kommer fram i teksten for at enkelte velger å gå inn i voldelig ekstremisme. Snakk om de ulike typebeskrivelsene som skisseres. Hvordan er de ulike typene beskrevet?

  • De ideologiske aktivistene
  • Medløperne
  • Eventyrerne
  • De sosialt frustrerte

Husk at dette er fire rendyrkede idealtyper, og at en faktisk person ofte har trekk fra flere av disse typene. Det er viktig å påpeke at vi ikke kan bruke disse profilene til å identifisere hvem som i fremtiden kommer til å bli voldelige ekstremister og terrorister. Dette er ulike personlighetstrekk som vi alle kan ha til en viss grad. Typebeskrivelsene er en skissering av hvem som står i fare for å gå inn i voldelig ekstremisme, og det betyr ikke at personen tar valg eller handler ut ifra denne sårbarheten.

4) Hvor går grensen?

Det er vanlig og naturlig å teste grenser, uttale seg hardt og direkte eller å trekkes mot ytterpunkter i politikken som ung, men når går det over til å bli en radikaliseringsprosess?

Gå gjennom punktene nedenfor fra regjeringens ressursside om motvirkning av radikalisering. Punktene betegnes som bekymringstegn. Hva mener elevene er bekymringsverdig, og hva er utprøvning av grenser og egne meninger? Be elevene se på de fire typebeskrivelsene i fordypningsteksen. Ser elevene noen bekymringstegn fra listen som kan knyttes til de fire typene som er beskrevet i hans tekst? Hvor mange punkter må stemme før elevene hadde blitt bekymret og sagt ifra? Er det noen punkter som de hadde reagert mer på enn andre?

Uttalelser/ytringer:

  • Intoleranse for andres synspunkter
  • Fiendebilder – vi og dem
  • Konspirasjonsteorier
  • Hatretorikk
  • Sympati for absolutte løsninger, som avskaffelse av demokrati
  • Legitimerer vold
  • Trusler om vold for å nå politiske mål

Interesser/utseende/symbolbruk:

  • Appellerer til og søker etter ekstremistisk materiale på nett
  • Endrer utseende, klesdrakt m.m.
  • Benytter symboler knyttet til ekstremistiske idealer og organisasjoner
  • Slutter på skolen eller med fritidsaktiviteter m.m.

Aktiviteter:

  • Opptatt av ekstremisme på internett og i sosiale medier
  • Deltar på demonstrasjoner eller i sammenstøt med andre grupper
  • Bruker trusler og vold som følge av ekstremisme
  • Hatkriminalitet
  • Reisevirksomhet som kan føre til økt radikalisering og kontakt med ekstremister

Venner og sosiale nettverk:

  • Endrer nettverk og omgangskrets
  • Omgås personer og grupper som er kjent for voldelig ekstremisme
  • Omgås grupper der det utøves trusler, vold eller annen kriminell virksomhet
  • Medlem i ekstremistiske grupper, nettverk og organisasjoner (2)

Listen er ikke absolutt. La eleven komme med forslag til egne bekymringstegn. Diskuter sammen i klassen hvordan vi kan bli bedre på å se de som faller utenfor.

Få eleven til å finne tiltak som har blitt gjort i deres nærmiljø, kommune eller fylke for å forebygge radikalisering. La elevene presentere sine funn. Mener elevene at det blir gjort nok for å motvirke radikalisering? Har elevene eksempler på tiltak som de mener har fungert eller som de tror vil fungere? Hvorfor tror elevene at dette er en tematikk som for mange er vanskelig å snakke om og at radikalisering er vanskelig å forebygge?

Det er mulig å vise til statlige tiltak som har blitt gjort for å øke kunnskapen om radikalisering i Norge. Det finnes også nettsider som skal gjøre det lettere å varsle om bekymringstegn for å hjelpe sårbare personer ut av en begynnende prosess.

Hvordan melde fra om en er bekymret for noen: 

regjeringen.no. «Bekymret for radikalisering?»

Eksempler på tiltak mot radikalisering i Norge:

Justis- og beredskapsdepartementet. Nasjonal veileder for forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme. Sist oppdatert 27.04.15.

regjeringen.no. «Radikalisering»

5) Avsluttningsfilm med individuell oppgave

Med den kunnskapen som klassen har om både hva som kjennetegner en radikaliseringsprosess og om ulike bekymringstegn, skal elevene se på filmen med et våkent blikk for de de har lært. Gi i oppgave å notere ned om de ser noen av de bekymringstegnene eller trekk på radikalisering som klassen har diskutert tidligere.

Enten se hele/ deler av:

nrk.no. «99% norsk», sesong 2, episode 1″. NRK, 2017.

Dette kan kombineres med å lese et utdrag fra Åsne Seierstads bok To søstre som omhandler samme familie, som har følt radikalisering i nære relasjoner på kroppen.

Eller se hele/deler av enten:

nrk.no. Brennpunkt: «Min sønn fremmedkrigeren». NRK, 2016.

eller:

nrk.no. «Jihad – hellige krigere». Deeyah Khan, 2014.

Etter filmen kan elevene dele de funnene/refleksjonene de har gjort under filmen.

  • Var det noe som dere har snakket om som ble bekreftet?
  • Var det noe ny kunnskap eller vinklinger i filmen som ikke har blitt berørt i klassediskusjonene?

La elevene reflektere over den kunnskapen de nå har fått om temaet radikalisering. Ta gjerne en titt på tankekartene fra starten av oppgaven.

Til slutt skal elevene skrive et sammendrag som oppsummerer det de synes er det viktigste å trekke ut av opplysningene og de klassediskusjonene de har hatt om tema radikalisering.

Kilder:

(1) regjeringen.no. «Hva er radikalisering og voldelig ekstremisme?»

(2) regjeringen.no. «Mulige bekymringstegn»

Tips til videre lesning:

Justis- og beredskapsdepartementet. Nasjonal veileder for forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme. Sist oppdatert 27.04.15.

nrk.no. «Bokhandleren versjon 2.0.» – Anmeldelse av Åsne Seierstads To søstre. Sist oppdatert 21.10.16.

pst.no. Bjørnland, Benedicte. «Radikalisering kan forebygges». Sist oppdatert 14.09.16.

Fordypningstekst: «Veier inn i voldelig ekstremisme – og ut igjen»