22. juli-senteret

Årsaksforklaringer

Før dere gjør oppgaven

Vi anbefaler alle å ha gjort seg kjent med hendelsesforløpet 22. juli og litt om terroristens tankegods og mål før dere setter i gang med oppgaven. Bruk gjerne introduksjonsfilmen og den digitale tidslinjen – disse ligger i ressursbanken.

Om oppgaven

I denne oppgaven utforsker elevene årsaker til 22. juli, og spesifikt hvilke faktorer som kan ha bidratt til Breiviks radikaliseringsprosess. Elevene skal ta for seg årsakskort, og rangere dem etter viktighet. Her er det ingen rette eller gale svar. Vi ønsker at elevene skal ta stilling til årsakene, diskutere seg imellom, argumentere og bli enige om viktigheten av de ulike årsakene. Dersom klassen har jobbet mye med 22. juli i forkant, kan det være et alternativ at elevene selv får identifisere årsaker og lage årsakskort til bruk i denne oppgaven.

Last ned årsakskort

Last ned brett

Introduksjon til oppgaven 

Da det ble kjent at det var Anders Behring Breivik som stod bak terrorangrepet i Regjeringskvartalet og på Utøya, begynte blant annet politiet, journalister og forskere å undersøke terroristen nærmere. Hvem var han? Og hvordan endte han opp med å utføre et terrorangrep? Dette var også sentralt i rettssaken mot Breivik i 2012.

Den prosessen Breivik gjennomgikk i forkant av terrorangrepet kalles en radikaliseringsprosess. Det vil si en prosess der en person gradvis tenker at det å bruke vold for å oppnå sine politiske mål, er greit. Men hvordan foregikk Breiviks radikaliseringsprosess? Hvilke erfaringer og opplevelser bidro til å forme han? Og hvor langt tilbake må vi gå for å prøve å forstå terroristen og hvordan 22. juli kunne skje?

I denne oppgaven skal dere sammen i grupper se nærmere på en rekke årsaksforklaringer som har dukket opp i tiden etter terrorangrepet. Hver årsak har hvert sitt årsakskort, med en tittel og mer informasjon om årsaken. Dere får også utlevert et brett der dere skal plassere årsakskortene fra «ikke viktig» til «veldig viktig».

Slik går dere frem

  1. Dere begynner med å lese dere opp på de ulike årsakskortene. Dere kan google de ulike forklaringene nærmere om dere vil vite mer, eller ikke helt forstår hva årsaken går ut på.
  2. Noen årsakskort er blanke. Kanskje dere finner en årsak som ikke er med, men som dere mener er viktig? Fyll gjerne inn årsakskortene!
  3. Når dere har fått en oversikt skal dere plassere årsakskortene på et brett med skalaen «ikke viktig» til «veldig viktig». Dere plasserer årsakskortene der dere mener de passer best. Det finnes ingen fasit.
  4. Gruppen skal forsøke å komme til en enighet om plasseringen av kortene. Da blir det viktig å legge frem sine argumenter på en god måte, lytte til hverandre, og også kanskje inngå noen kompromisser.

Nå har vi jobbet med å forstå terroristens radikaliseringsprosess.

  1. Er dette noe vi burde bruke tid på? Hvorfor/hvorfor ikke?
  2. Hva kan vi ta med oss fra det vi har snakket om i dag for å forebygge radikalisering i fremtiden?

 

 

Til lærer:

Etter at elevene har gjort oppgaven, velger du veien videre. Noen forslag

  • En innlevering med bilde av plasseringen av kortene, med en forklarende tekst der elevene begrunner valgene sine. Individuelt eller gruppevis.
  • Et muntlig fremlegg for klassen/læreren. Individuelt eller gruppevis.
  • Tips til oppfølging av presentasjonene:
    • Fortell hvor dere har plassert de ulike årsakene på skalaen
    • Var alle på gruppa enige om alle? Hvor var det eventuelt uenighet?
    • Hvilke var vanskeligere å plassere?
    • Var det noe som manglet/har dere lagt til noen årsaker som ikke var inkludert i utgangspunktet?
    • Hvilke årsaker er det enklere å gjøre noe med når vi tenker på forebygging?

Forslag til etterarbeid

  • Videre kan elevene få i oppgave å diskutere om årsakene er individforklaringer eller strukturforklaringer – dette kan de finne mer informasjon om på nett, eller i lærebok.
  • Snakk med elevene om hvorfor det er vanskelig å si at én årsak er viktigere enn en annen. Det er ofte slik at vi behøver flere årsaker for å forstå hvorfor noe har skjedd.
  • De ulike forklaringene kan også henge sammen og gjensidig påvirke hverandre.
  • Dere kan også diskutere om noen årsaker er blant forutsetningene for andre årsaker, samtidig som dere sørger for å få frem at det ikke var en deterministisk, altså forutbestemt, prosess når vi snakker om Breiviks radikalisering. Hvis for eksempel barndom trekkes frem som den viktigste årsaken, må man få frem hvor mange ganger senere det kunne ha gått en annen vei enn mot terror. At en har hatt en dårlig barndom fører som regel aldri til at en person blir en terrorist.
  • En naturlig vei videre er å ta ekstra tak i utenforskap. Klassen kan jobbe videre med hvordan vi kan forebygge utenforskap – i klassen, på skolen eller i lokalsamfunnet. Klassen kan lage flyers, plakater, holdningskampanje, skrive brev til politikere, lage leserinnlegg til lokalavisa, osv.