22. juli-senteret

Digital Min historie

Til lærer

I dag går det barn og ungdom på skolen som ikke har egne minner fra 22. juli.
I den grad terrorangrepene er til stede i bevisstheten til dagens skoleelever, er de det i minkende grad som personlige minner, og i økende grad som del av et kollektivt minne som forvaltes og videreformidles mellom generasjoner.
Slik som med alle historiske hendelser må også historien om terrorangrepet 22. juli 2011 fortelles, forklares og settes inn i en større sammenheng.

Det finnes mange kilder som kan brukes i undervisningen om 22. juli, og på forskjellige måter og med ulikt utgangspunkt kan kildene fortelle noe om 22. juli-historien. Noen kan knyttes direkte til det som skjedde, noen kan brukes til å forstå årsaker og konsekvenser av terroren, andre kan fortelle noe om hvorfor 22. juli er aktuelt i dag. Alle kildene utgjør enkeltbiter som til sammen kan gjøre det lettere å forstå og snakke om 22. juli og se det store bildet.

Personlige fortellinger om historiske hendelser, og i dette tilfellet om 22. juli 2011, er verdifulle. Både fordi de gir innsikt i hva som skjedde og hvordan terroren påvirker enkeltmennesker og samfunn, men også fordi de minner oss om at det skjedde. Gjennom vitneberetningene får vi møte menneskene som på ulike måter erfarte terroren og som i dag lever videre med konsekvensene av den.

De fysiske møtene mellom vitner og skoleklasser er en sterk måte å formidle historiene fra 22. juli på. Ved å lytte til de berørtes historier, og komme i dialog med vitnene, gis elevene også mulighet til å være aktører i et felles minnearbeid og utvidelsen av den offentlige, demokratiske samtalen om 22. juli. I en digital versjon av undervisningsopplegget vil ikke denne dialogen bli like dynamisk, men vi vil likevel gi rom for å stille spørsmål til og få svar fra vitnene. Vitneberetningene kan videre legge til rette for diskusjon og refleksjon rundt terror og tilgrensende tematikk, og berøre spørsmål knyttet til alt fra radikalisering, politisk engasjement, demokrati og sikkerhet, til mental helse og historiebruk.

Om oppgaven

Tema: Historiebevissthet, minnekultur og demokratisk medborgerskap

Tidsbruk: ca. 45 minutter x 3 (avhengig av organisering)
Anbefalt målgruppe: 9. trinn – Vg3

Oppgaven er fleksibel, og kan tilpasses ulike klassetrinn og elevgrupper. Se den gjerne som et utgangspunkt, heller enn en fasit, og lag din egen versjon.

Relevante fordypningstekster: Bombeangrepet i Regjeringskvartalet, Etterlattestudien, Hva er PTSD?, Hva vet vi om de berørte etter 22. juli?, Katastrofeekspertene, Livet etter 22. juli. Vitner som historiefortellere .

Forarbeid

Før dere går i gang med opplegget anbefaler vi at elevene har sett introduksjonsfilmen og den digitale tidslinjen. Vi anbefaler at du som lærer ser filmene med de personlige fortellingene på forhånd. For flere tips til for- og etterarbeid – se lærerveiledningen.

I denne oppgaven skal elevene bruke ulike kilder, som bilder, tekst og personlige fortellinger fra 22. juli, for å diskutere og reflektere rundt terrorangrepet 22. juli 2011. Oppgaven er todelt, og elevene starter med en kildeoppgave før de ser to filmer med to personlige fortellinger fra tiden før, under og etter 22. juli.

Gjennom en digital skriveblokk får elevene også mulighet til å stille spørsmål til vitnene som forteller i filmene de har sett.

Det er mulig å korte ned opplegget ved å bare gjøre del 1 av opplegget, men hvis man ønsker å gjøre del 2 anbefaler vi at man følger hele undervisningsopplegget. Dette fordi kildeoppgaven utgjør en viktig kontekst for det videre arbeidet.

Del 1: Kildeoppgave

  • Del elevene inn i fem grupper, der hver gruppe får utdelt en kilde.
  • Hvis hjemmeskole: Elevene kan jobbe individuelt med oppgaven først, og deretter møtes som gruppe i et digitalt rom der de diskuterer, fyller ut og leverer inn skjemaet.
  • Hvis elevene er på skolen: Elevene jobber sammen i gruppene og diskuterer, fyller ut og leverer inn skjemaet.
  • Legg skjemaet tilgjengelig slik at alle gruppene kan se hverandres kilder og oppgavebesvarelser.
  • Bruk veilederen med spørsmål til hver kilde og gå gjennom med gruppene etter at elevene har jobbet ferdig.

Se veiledning for gjennomføring av oppgaven i klasserommet her.

Del 2: Vitnefortellinger

  • Hvis hjemmeskole: Elevene ser vitnefortellingene individuelt.
  • Hvis elevene er på skolen: Elevene ser vitnefortellingene sammen i klassen.
  • Elevene møtes i de samme gruppene og fyller ut den digitale skriveblokken med spørsmål til vitnene fra filmene de har sett.
  • Den digitale skriveblokken sendes fra lærer til 22. juli-senteret på post@22julisenteret.no

Hvis hjemmeskole: Etter at dere har gjennomført opplegget kan det være fint å møtes som hel klasse i et digitalt rom, der man kan snakke om kildeoppgaven og vitnefortellingene.

Hvis elevene er på skolen: Det er lurt å sette av tid til en oppsummering i klassen. Kanskje vil noen av gruppene lese opp spørsmålene de ønsker å stille til vitnene.

 

Om vitnefortellingene

Filmene med vitnefortellinger er strukturert slik at den som forteller, forteller om tiden før, under og etter 22. juli 2011. Hvert vitne har tre filmer (før, under og etter), så elevene må se til sammen seks filmer. Vi anbefaler at elevene ser fortellingene til to vitner, både for å lettere kunne forstå hvordan dette har påvirket det enkelte mennesket, men også fordi disse fortellingene er kilder som på ulike måter og med ulikt utgangspunkt forteller noe om 22. juli-historien. Vi har laget en oversikt over hvilke tematikker vitnene forteller om, så det er mulig å tilpasse opplegget til å vise bare enkelte deler av vitnefortellingene. Under følger et forslag til filmer som kan vises sammen:

Nille og Ola
Astrid og Tor Inge
Unni og Mani

Det er også mulig å se en vitnesamtale der to vitner sitter sammen og forteller. Vitnesamtalen mellom Lara Rashid og Jens Stoltenberg som ble holdt i 22. juli-senteret i forbindelse med 6- årsmarkeringen for 22. juli 2011 finner du her.

Alle vitnefilmene er tilgjengelige her.

 

Vitner i klasserommet