1. juli 2015 stevnet Breivik den norske stat for brudd på Den europeiske menneskerettighetskonvensjonens (EMK) artikkel 3 om nedverdigende og uverdig behandling, artikkel 8 om rett til privatliv og korrespondanse samt for manglende behandling av hans mentale sårbarhet.

Han ønsket mer kontakt med meningsfeller utenfor fengselet og mente han led av isolasjonsskader. Breivik 

 fordi han anses som en potensielt svært farlig fange.

I mars 2016 startet rettssaken, som av sikkerhetshensyn ble holdt i høysikkerhetsfengselet i Skien. 

20. april 2016 ga Oslo tingrett Breivik medhold i at soningsforholdene er i strid med EMKs artikkel 3 om forbud mot umenneskelig eller nedverdigende behandling. Staten ble dømt til å betale 330.000 kroner i saksomkostninger, men ble frifunnet for brudd på artikkel 8 om respekt for privatliv.

Dommen ble anket til Borgarting lagmannsrett, der staten ble frikjent 1. mars 2017. Lagmannsretten vektla at det er løpende risiko for vold både fra og mot Breivik i fengselet. Retten vektla også de sterke samfunnshensyn som tilsier at Breivik må hindres i å etablere høyreekstreme nettverk i og utenfor fengselet.

Breivik anket dommen fra lagmannsretten til høyesterett, som avviste anken. 

Han tok så saken til Den europeiske menneskerettsdomstolen i Strasbourg som avviste Breiviks søknad 21. juni 2018. De mente søknaden var dårlig begrunnet.

Terroristen forsøkte å benytte søksmålet mot staten til å igjen fremme sitt høyreradikale budskap, noe han kun fikk begrenset adgang til.

Domstol (2017) Anders Behring Breivik (advokat Øystein Storrvik) mot Staten v/Justis- og beredskapsdepartementet (Regjeringsadvokaten v/regjeringsadvokat Fredrik. Sejersted). 

Zondag, M. H. (2018, 21. juni) Breiviks klage på soningsforholdene avvist av Strasbourg: – Dette løpet er sluttført, NRK. 

Breivik's lawsuit against the state 2016-2017

Related topics