Angrepet drepte 77 personer, og mange svært mange ble berørt. Når vi snakker om berørte etter terrorangrepet, kan det omfatte overlevende, pårørende, etterlatte familie og venner, men det kan også gjelde grupper, organisasjoner, lokalsamfunn og hele det norske samfunnet. For mange var sorgen stor – og for flere er den det fortsatt. 

For mange av de som ble direkte berørt, fikk sorgen et langt forløp: De ble utsatt for et tap ledsaget av et ekstremt traume, og dessuten fulgte det en rettsak, dom, kommisjonsarbeid og et enormt mediefokus. Dette satt den private sorgen på vent. Internasjonale studier viser at forekomsten av angst, depresjon, traumereaksjoner og kompliserte sorgreaksjoner er høy hos etterlatte etter terrorhendelser. Dette kan lede til omfattende og langvarig traume- og sorgproblematikk, og kan resultere i redusert livskvalitet og nedsatt arbeids- og skolefungering.

Komplisert sorg er en samlebetegnelse som omfatter sorg som både er langvarig og som kan forsterkes over tid. De som rammes, har sorg som påvirker hverdagen i så stor grad at det går utover arbeid og sosial fungering. Tidligere ble disse reaksjonene omtalt som depresjon. For enkelte kan komplisert sorg bli svært langvarig, og i noen tilfeller kronisk.

Å leve videre etter katastrofen. Stressreaksjoner og oppfølging etter traumer.

Strand, H.K (2019). Forsker på de etterlatte etter Utøya-terroren. 

Sorrow

Related topics