22. juli-senteret

Før du begynner

Planlegging, form og struktur

Begynn planleggingen tidlig. Involver alle faglærere som ønsker å sette 22. juli på timeplanen. Bestem dere for hvor lenge dere skal jobbe med 22. juli, og på hvilke måter og i hvilken grad dere skal samarbeide tverrfaglig. Da må dere blant annet bestemme dere for om alle eller et utvalg av fagene skal jobbe med samme prosjekt under samme problemstilling, eller om alle eller noen av fagene heller skal jobbe parallelt uten at man jobber under et samlet prosjekt. Sett opp en fremdrifts- og innholdsplan for prosjektet. Ha fellesmøter i planleggingsfase og underveis i prosjektet. Videre kan dere bli enige om formen for prosjektet, og hvilke sluttprodukter elevene skal jobbe med.

Kunnskapsgrunnlag og begreper

Det kan være lurt at de involverte lærerne går gjennom grunnleggende kunnskap om terrorangrepene, hendelsesforløp, ideologi og andre aspekter dere vil inkludere, for å få på plass et omforent fellesspråk – og kunnskapsbase. Denne lærerveiledningen kan tas i bruk som utgangspunkt. Dere kan også gjennomgå hvilke begreper dere ønsker å bruke. Et sentralt eksempel er hvordan man referer til 22. juli. Vi vet at mange referer til det som Utøya-angrepet eller lignende. Det kan være uheldig fordi man mister perspektivet på Regjeringskvartalet. Det kan også være hensiktsmessig å bruke ‘terrorangrep’, fremfor hendelsen eller anslaget. Kanskje dere også vil enes om hvordan dere refererer til terroristen. Vi bruker ‘terroristen’ i 22. juli-senteret, eller rett og slett Andes Behring Breivik. Andre bruker gjerningsmann. Breivik har også skiftet navn til Fjotolf Hansen – hvordan ønsker dere å forholde dere til det? Dere kan regne med at noen elever vil kommentere dette. På 22. juli-senteret bruker vi navnet han hadde da han utførte angrepet. Det er vanskelig å være sikker på hvorvidt og hva slags symbolikk det nye navnet referer til, og da kan det være greit å forholde seg til terroristens navn i gjerningsøyeblikket.

Forslag til arbeidsmåter og sluttprodukter

Her følger noen generelle tips til innfallsvinkler eller sluttprodukter som det enten jobbes med tverrfaglig eller parallelt flerfaglig.

Barneskole

  • Bruke barnetegninger som utgangspunkt for å snakke om hendelsesforløp og motiv – se forslag på våre nettsider eller 22. juli-senterets flickr-konto
  • Bruke gjenstander som roser og bamser for å snakke om respons og samhold etter 22. juli
  • Bruk kunst i Regjeringskvartalet som et utgangspunkt for å tematisere 22. juli. Et eksempel er Grass Root Square, som kan brukes for å snakke om fellesskap og demokrati: ta utgangspunkt i en av de grønne menneskestatuene – dikt opp en fortelling om denne personen, hvem er hen i fellesskapet, hvordan kan man inkludere denne personen? – eller lignende
  • Supernytt har tematisert 22. juli – bruk klipp herfra i undervisningen
  • Bruk gjerne denne veiledningen til hvordan snakke med barn om vanskelige temaer, og denne veiledningen til hvordan å snakke med barn om 22. juli

Ungdomsskole/ videregående

  • 10. trinn kan som sluttprodukt vise frem plakater med ulike temaer i tilknytning til 22. juli for 9. trinn, som de skal besøke og lære av
  • 10. trinn skal ved slutten av prosjektet holde undervisning for 9. trinn om 22. juli
  • Elevene kan intervjue foreldre eller andre eldre familiemedlemmer som selv husker 22. juli om hvordan de hørte om det, hva de tenkte og opplevde angrepet da det skjedde og i etterkant. Om foreldrene ikke bodde i Norge i 2011, kan de spørre dem om når de hørte om 22. juli, hva de tenkte da, og så videre
  • Elevene kan spille inn podcast-episoder hvor de tar opp ulike temaer i tilknytning til 22. juli og for eksempel intervjuer relevante personer eller har andre innslag
  • Involver matte- og naturfaglæreren – suppler undervisning om 22. juli med en mattefaglig tilnærming, med statistikk, tallforståelse, forskning, og et kritisk blikk. Fagets metoder kan brukes for å se nærmere på konsekvensene av 22. juli for enkeltmennesker og samfunnet, og det kan bidra til å utvide forståelsen hos elevene når det kommer til blant annet konspirasjonsteorier. Det samme gjelder naturfag – flere av de fremtredende konspirasjonsteoriene har sentral argumentasjon påstått hentet fra naturfagene, som 9/11 eller Flat earth society

Dette er på ingen måte en uttømmende liste og tanken er at de skal være til inspirasjon. Dere har selv mange gode ideer!

 

Nye læreplaner

Overordnet del – tverrfaglige temaer

(FF = fagfornyelsen)

(fet og kursiv – særlig relevant for undervisning om 22. juli)

 

Demokrati og medborgerskap (FF)

Demokrati og medborgerskap som tverrfaglig tema i skolen skal gi elevene kunnskap om demokratiets forutsetninger, verdier og spilleregler, og gjøre dem i stand til å delta i demokratiske prosesser. Opplæringen skal gi elevene forståelse for sammenhengen mellom demokrati og sentrale menneskerettigheter som ytringsfrihet, stemmerett og organisasjonsfrihet. De skal få innsikt i at demokratiet har ulike former og uttrykk.

Gjennom arbeid med temaet demokrati og medborgerskap skal elevene forstå sammenhengen mellom individets rettigheter og plikter. Individene har rett til å delta i politisk arbeid, samtidig som samfunnet er avhengig av at borgerne bruker rettighetene til politisk deltakelse og utforming av det sivile samfunnet. Skolen skal stimulere elevene til å bli aktive medborgere, og gi dem kompetanse til å delta i videreutviklingen av demokratiet i Norge.

Opplæringen skal gi elevene kunnskaper og ferdigheter til å møte utfordringer i tråd med demokratiske prinsipper. De skal forstå dilemmaer som ligger i å anerkjenne både flertallets rett og mindretallets rettigheter. De skal øve opp evnen til å tenke kritisk, lære seg å håndtere meningsbrytninger og respektere uenighet. Gjennom arbeidet med temaet skal elevene lære hvorfor demokratiet ikke kan tas for gitt, og at det må utvikles og vedlikeholdes.

Folkehelse og livsmestring (FF)

Folkehelse og livsmestring som tverrfaglig tema i skolen skal gi elevene kompetanse som fremmer god psykisk og fysisk helse, og som gir muligheter til å ta ansvarlige livsvalg. I barne- og ungdomsårene er utvikling av et positivt selvbilde og en trygg identitet særlig avgjørende.

Et samfunn som legger til rette for gode helsevalg hos den enkelte, har stor betydning for folkehelsen. Livsmestring dreier seg om å kunne forstå og å kunne påvirke faktorer som har betydning for mestring av eget liv. Temaet skal bidra til at elevene lærer å håndtere medgang og motgang, og personlige og praktiske utfordringer på en best mulig måte.

Aktuelle områder innenfor temaet er fysisk og psykisk helse, levevaner, seksualitet og kjønn, rusmidler, mediebruk, og forbruk og personlig økonomi. Verdivalg og betydningen av mening i livet, mellommenneskelige relasjoner, å kunne sette grenser og respektere andres, og å kunne håndtere tanker, følelser og relasjoner hører også hjemme under dette temaet.