22. juli-senteret

Forberedelser

I denne veiledningen får du informasjon om forberedelser før undervisning om 22. juli, hva det er lurt å tenke gjennom på forhånd, hvordan du kan følge opp tematikken med elevene og avslutningsvis en innføring i tematikker som elevene ofte stiller spørsmål om.

  • Gå gjennom undervisningsoppleggene og planlegg hvordan du ønsker å organisere undervisningen, med tanke på om det skal være individuelt eller gruppearbeid, om og hvordan elevene skal levere inn skriftlig arbeid, og hvordan dere skal gjennomføre plenumssamtaler.
  • Legg gjerne en plan for oppfølging av arbeidet. For noen elever vil det ta tid før innholdet synker inn og reaksjoner og spørsmål kan komme frem i ettertid. Du kan for eksempel følge opp undervisning om 22. juli med et fremoverrettet og konstruktivt arbeid med hvordan vi kan minske fremmedfiendtlighet, jobbe mot hatytringer, digitalt nettvett, lokale tiltak og lignende. Knytt dermed gjerne 22. juli-tematikker til andre fag og temaer dere jobber med.
  • Lag gjerne et felles drodledokument der elevene i forkant skriver inn det de lurer på og det de vil vite mer om. Dette kan også foregå på tavlen i klasserommet. Dette gjør at du som lærer kan forberede deg på det elevene spesifikt vil snakke mer om.
  • Finn ut om noen av elevene er berørte av 22. juli eller om det er andre omstendigheter som gjør at det kan være vanskelig å delta i undervisning om 22. juli.
  • Gi beskjed til elevene at dere skal ha undervisning om 22. juli – det kan være godt å være mentalt forberedt.

 

Kort om relevant tematikk

Mål og motivasjon for angrepet

Arbeiderpartiet var det primære målet for terrorangrepene. Motivene var svært sammensatte, men helt enkelt kan vi si at Anders Behring Breivik er:

  • Antidemokratisk – han benyttet seg av voldelige metoder fremfor demokratiske. Han så heller ikke for seg at Norge skulle styres som et demokrati i hans ideelle samfunn.  Terrorangrepet var rettet mot kjernen av demokratiet: folkevalgte politikere, ansatte på jobb for de folkevalgte og politisk engasjerte ungdommer.
  • Antiislamistisk – Breivik mente at Arbeiderpartiet jobbet for å få økt muslimsk innvandring til Norge. Han var imot innvandring og mente det truet det norske samfunnet, norsk kultur og kristendommen.
  • Antifeministisk – ifølge terroristen var likestilling med på å ødelegge det norske samfunnet. Han mente blant annet at kvinner ikke skulle studere eller jobbe.

Terroristen tror på konspirasjonsteorien Eurabia

(Satt sammen av ordene Europa og Arabia)

  • De som tror på denne konspirasjonsteorien tror at eliten i et land samarbeider med muslimske ledere for å få inn flere arabere og muslimer i europeiske land.
  • De tror at Norge, Skandinavia og Europa vil bli islamske kolonier, eller islamisert, som vil si at Islam vil ta over for den europeiske kulturen.
  • Breivik betegner Arbeiderpartiet som eliten, og at det er de som samarbeider med arabiske land og ledere. Derfor mente han at han måtte angripe Arbeiderpartiet, fordi han anså dem og politikken deres som en fare for den norske sivilisasjonen.

Rettsak og straff

Hva betyr forvaring?

  • Etter sonet straff (21 år) blir det ny rettsak der man vurderer om den innsatte er en fare for samfunnet eller ikke. Straffen kan forlenges med inntil fem år om gangen, og det blir ny rettsak ved hver vurdering. Det finnes ingen begrensning på hvor mange ganger straffen kan forlenges så lenge den innsatte vurderes som en fare for samfunnet.

Hva betyr det at Breivik ble vurdert som tilregnelig?

  • Norsk lov krever at et menneske må være tilregnelig for å kunne straffes. En person vurderes som utilregnelig dersom personen er sterkt psykisk utviklingshemmet, psykotisk eller hadde en bevissthetsforstyrrelse da forbrytelsen ble begått. At Breivik hadde planlagt angrepet over flere år var blant årsakene til at han ble vurdert som tilregnelig og dermed kunne holdes strafferettslig ansvarlig for sine handlinger.

 

 

< Tilbake