22. juli-senteret

Lars Henrik

 

Da Lars Henrik fra Eidsvoll var på Utøya i 2011, var han en fotballinteressert, politisk aktiv og forelsket 18-åring. Han var på sin andre sommerleir, og alt lå an til å bli like bra som sist.

— Utøya er som å komme hjem, som han sier selv.

22. juli ble alt snudd på hodet. Da terrorangrepet startet satt han i kafébygget, før han flyktet mot pumpehuset. Til slutt overlevde han ved å legge på svøm. En av de som ikke overlevde var hun han var forelsket i.

I tiden etter 22. juli har Lars Henrik slitt med ettervirkninger og manglende oppfølging fra hjemkommunen, men i dag studerer han juss på fulltid i Bergen. Han sier det å dele både er egenterapi, og viktig for å holde minnet om 22. juli i live. For ham er det avgjørende å fortsette å ta til motmæle mot terroristens tankegods.

— Jeg håper vi kan lære at vold ikke vinner, at hat ikke vinner. At vi lærer å være et inkluderende samfunn.

I disse filmklippene forteller han sin historie fra og om det som skjedde, om tiden etterpå og hva han håper vi kan lære av 22. juli.

Før 22. juli 2011

22. juli 2011

Etter 22. juli 2011

Filmene har ingen aldersgrense, men som utstillingen i 22. juli-senteret kan de inneholde sterke skildringer, og er derfor ikke anbefalt barn under 14 år. Dersom man som lærer eller foresatt likevel ønsker å vise dem for yngre aldersgrupper anbefaler vi at den voksne selv ser filmene på forhånd.

Alle deltakerne i disse filmene har samtykket til at materialet publiseres på 22. juli-senterets plattformer, benyttes i vår formidling, og er en del av læringsressurstilbudet for de som besøker våre nettsider.

Filmene er produsert og eies av 22. juli-senteret og beskyttes av opphavsretten. Videoavspilleren er tilpasset universell utforming (UU) og gir mulighet for nedlastning til privat bruk. Derimot er annen bruk, distribusjon og redigering av materialet uten tillatelse ulovlig i henhold til åndsverksloven.

Ønsker du å bidra? Les mer her.