Skriftlige vitneberetninger
-
Pål
Pål hadde kontor vis-a-vis bombebilen i R4 i Regjeringskvartalet. I dette brevet, skrevet 26. juli 2011, forteller han venner og kjente at han er i god behold. Brevet er gjengitt med tillatelse fra Pål.
Les Pål sitt brev her -
Lisbeth
Lisbeth mistet datteren Synne på Utøya 22. juli 2011. Denne teksten er et utdrag fra et manus til et radioinnslag på Sommer i P2 (03.07.2016) som Lisbeth har delt med 22. juli-senteret.
Les Lisbeth sin tekst her -
Natia
Natia var på Utøya som internasjonal gjest fra Georgia 22. juli 2011. Denne teksten sto på trykk i Morgenbladet 28.07.2017 og er gjengitt med tillatelse fra forfatteren.
Les Natia sin kronikk her
-
Synnøve
Da Synnøve var 16 år skrev hun dette diktet om terrorangrepet på Utøya. Broren hennes overlevde angrepet.
Les Synnøve sitt dikt her -
Nille
Nille var på jobb i Y-blokka og overlevde bomben i Regjeringskvartalet. I denne teksten forteller hun om livet etter 22. juli – om å få PTSD, og å bli frisk igjen.
Les Nille sin tekst her -
Stian
Stian var 17 år i 2011, og en av de som overlevde angrepet på Utøya. I august 2011 ble Stians vitneberetning ført i pennen av journalist Hege Holm, i forbindelse med et bokprosjekt.
Les Stians historie her
-
Tonje S.
Tonje var 19 år i 2011, og overlevde terroren på Utøya. Da Tonje gikk på lærerutdanningen i 2016 skrev hun denne teksten som del av en bacheloroppgave om lærrerrollen i møte med traumatiserte elever.
Les Tonjes tekst her -
Kine
Kines sønn var 8 år da han på ferie hos besteforeldrene på Utvika camping ble vitne til terroren på Utøya. I dette diktet beskriver Kine sønnens opplevelser 22. juli 2011, og hennes egne, da det var hun som mistet et barn.
Les Kines dikt her -
Steinar
Steinar Barstad var fagdirektør i Helse- og omsorgsdepartementet. 22. juli forlot han kontoret sitt i S-blokka, og gikk over Einar Gerhardsens plass noen få minutter før bomben gikk. Noen uker seinere skrev han diktet «Rosens år», som en del av arbeidet med å bearbeide sorg og sinne.
Les Steinars dikt her