22. juli-senteret

Minne og læring i Regjeringskvartalet

Om oppgaven

Før dere går i gang med opplegget anbefaler vi at elevene har sett introduksjonsfilmen og den digitale tidslinjen.

Elevene tas med på en digital vandring hvor vi besøker ulike landemerker i Regjeringskvartalet. Gjennom gruppearbeid reflekterer de rundt stedenes forbindelse til terrorangrepene 22. juli 2011. Det er en målsetning at elevene skal tenke over de ulike stedenes betydning for det norske demokratiet i et fortidig, nåtidig og fremtidig perspektiv.

Tema: Historiebevissthet, minnekultur og demokratisk medborgerskap

  • Tidsbruk: ca. 45 minutter x 2 (avhengig av organisering)
  • Anbefalt målgruppe: 9. trinn – VG3

Oppgaven er fleksibel, og kan enkelt tilpasses ulike klassetrinn og elevgrupper. Se den gjerne som et utgangspunkt, heller enn en fasit, og lag din egen versjon.

Relevante fordypningstekster:

Regjeringskvartalet, Høyreekstremisme, Konspirasjonsteorien Eurabia, Antifeminisme, Beredskapsløftet, Minnesteder og debatt


 

Introduksjonsfilm

På begynnelsen av 1900-tallet ble området hvor Regjeringskvartalet ligger i dag referert til som Empirekvartalet. I dette området var Norges første Rikshospital. Bygningene i kvartalet var altså ikke laget for politisk arbeid og ble derfor etter hvert revet.

Det eneste som står igjen av det gamle Empirekvartalet er Lindealléen som fører opp til Høyblokka.

G-blokka var det første bygget i Regjeringskvartalet som ble bygget til den norske regjeringen. I 1905 forlot Norge unionen med Sverige, og det ble viktig for den nye nasjonen å bygge en selvstendig identitet. G-blokka sto ferdig i 1906 og representerer dermed starten på en ny tid for det norske demokratiet. Etter andre verdenskrig ble det et større fokus på et mer åpent og tilgjengelig demokrati. Høyblokka, som sto ferdig i 1958, ble og er et symbol på dette.

Byggene i Regjeringskvartalet fikk store skader under terrorangrepet 22. juli 2011. I dag gjenreises Regjeringskvartalet, og det nye som bygges vil stå side om side med tydelige spor etter terrorangrepet. Dette vil minne oss om de vi mistet og om hvorfor vi aldri må ta demokratiet vårt for gitt.


 

1- G-blokka

Oppgave til film fra G-blokka:

I filmen nevnes noen sentrale historiske hendelser, blant dem stemmerett for kvinner i 1913. Motstand mot likestilling er en sentral del av terroristens tankegods. Se filmen og les artikkelen til journalist Marie Simonsen, som tidlig gjorde leserne oppmerksom på denne delen av Breiviks tankegods.

https://www.dagbladet.no/kultur/de-fortapte-menn/63588972

Hvilke linjer kan du trekke mellom norsk demokratihistorie, likestilling og 22. juli-terroren?


 

2- Relocating the past: Ruins for the future

Oppgave til film fra Relocating the past: Ruins for the future:

Avismonteren får frem kontrasten mellom nyheter om sommertid og badetemperaturer, og de nyhetene som skulle prege alle avisene i tiden etter 22. juli. Kan dere tenke dere noen måter Norge har forandret seg etter 22. juli? Finn gjerne flere eksempler, som lovendringer, men også større endringer i for eksempel holdninger og verdier (hvis det er noen).

Se for eksempel: https://www.nrk.no/227/artikler/konsekvensene-etter-22.-juli-1.8206317


 

3- Høyblokka / 4- Y-blokka

3 og 4- Oppgave til film fra Høyblokka og Y-blokka:

Høyblokka og Y-blokkas utforming og kunstpryd skulle gjenspeile et åpent og inkluderende Regjeringskvartal. Høyblokka var også det første målet for terrorangrepet 22. juli 2011. Blant de som ble rammet var ansatte i staten, folkevalgte politikere og politisk engasjerte ungdom på sommerleir på Utøya.

Med dette som utgangspunkt: på hvilken måte kan vi si at demokratiet ble angrepet 22. juli?


 

5- Det midlertidige nasjonale minnestedet etter 22. juli 2011

Oppgave til film fra Minnestedet:

På kransen foran minnestedet i filmen står det: «For dere, ikke ett minutt i stillhet, men et liv i kamp».
– Hva kan dette bety?

Gjør dere noen refleksjoner rundt:

  • Hvem er minnesteder for?
  • Hvem skal bestemme hvilke minnesteder vi skal ha og hvordan de skal utformes?
  • Det har vært uenigheter rundt hvordan flere av minnesmerkene skulle utformes. Flere av ideene har ikke blitt noe av og et permanent nasjonalt minnested er enda ikke på plass. Kan dere tenke dere hvorfor det har vært vanskelig å ta avgjørelser rundt hvilke minnesteder som skal oppføres?

 

6- Grass Root Square

Oppgave til film fra Grass root square:

Se filmen om Grass Root Square og les talen fra statsminister Erna Solberg fra minnesmarkeringen 22. juli 2019.

https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/tale-ved-regjeringskvartalet-atte-ar-etter-22.-juli-2011/id2663322/

Hva sier talen om demokratiet? Hvordan skal hver og en av oss sørge for å etterleve statsministerens budskap: «Hver dag skal vi kjempe for verdiene som ble angrepet.»? Kan kunstinstallasjonen Grass Root Square gi oss noen ideer?


 

7- Tinghuset

7- Oppgave til film fra Tinghuset:

Rettssaken mot Breivik som fant sted i Oslo tingrett mellom april og juni i 2012 satte rettssystemet på prøve. Flere har hevdet at det norske rettssystemet bestod prøven.

«Et argument for dette har vært – og vi låner det gjerne, for det bærer stor klokskap; Breivik dehumaniserte sine ofre. Vi må aldri svare med å dehumanisere Breivik. Han angrep vårt demokrati og vår rettsstat, og vi fortsetter å beskytte den samme rettsstaten ved å bruke rettsstatens prinsipper overfor ham.»

  • Regjeringsadvokat, Adele Matheson Mestad (Fra Breiviks søksmål mot staten for det han mente var brudd på menneskerettigheter i fengselet, 18. mars 2016)

Hvilke refleksjoner gjør regjeringsadvokaten seg om rettsstaten og hvordan den burde behandle Breivik? Hvordan hadde vi eventuelt ikke beskyttet rettsstaten om vi hadde behandlet terroristen annerledes?

Er du nysgjerrig på å lese mer om rettssaken? Om forvaringsdommen og spørsmålet om tilregnelighet:

Forvaring:

https://22julisenteret.no/ressurs/22-juli-saken-forvaring/

Og avsnittet «Hva skjedde i 22. juli saken?»:

https://22julisenteret.no/ressurs/straff-og-utilregnelighet/


 

Refleksjonspunkter til plenumssamtale

Etter at gruppene har sett hver sin film og er ferdige med oppgaven kan klassen samles i plenum. Hver gruppe presenterer hvilket sted de har jobbet med og forteller de andre hva de svarte på oppgaven. Svarene kan også samles skriftlig og leveres i en fellesmappe som er tilgjengelig for alle elevene. Lærer fasiliterer en samtale basert på elevsvarene og tematikkene under.


Forslag til tematikker som kan diskuteres (til læreren):

  • 1- G-blokka

    Anders Behring Breiviks antifeminisme, likestilling og stemmerett, allmenn stemmerett, unionsoppløsning

  • 2- Relocating the past: Ruins for the future

    Media, et ubekymret Norge?, minnekultur, kunst

  • 3- Høyblokka

    Motstandskraft, demokratiske verdier, åpenhet og tillit, sikkerhet

  • 4- Y-blokka

    Arkitektur, historie, kunst

  • 5- Det midlertidige nasjonale minnestedet etter 22. juli 2011

    Etterlatte og overlevende, sorg, norsk historie, minnekultur

  • 6- Grass Root Square

    Engasjement, fellesskap, verdier som ble truet, demokrati, tilhørighet

  • 7- Tinghuset

    Rettsakene, 2012 (Den offentlige påtalemyndighet mot Breivik) 2016 (Breivik mot Staten v/ justis- og beredskapsdepartementet) og 2017 (Staten v justis- og beredskapsdepartementet mot Breivik), rettssikkerhet, (u)tilregnelighet, forvaring, rettferdighet