Verdensdagen mot islamofobi | 15. mars

Kun få måneder etter tok terroristen Philip Manshaus livet av sin stesøster, Johanne, før han bevæpnet gikk til angrep i Al-Noor Moskeen i Bærum, med ønske om å ta livet av flest mulig. Han ble heldigvis stoppet av sivile fra moskeen. Manshaus var direkte inspirert av Tarrant. Begge terroristene har et tankegods som har medført stor skade på mennesker som er berørte av terror, og terrorangrepene 15. mars og 10. august 2019 er et direkte ekko til 22. juli 2011.

På formiddagen fredag 22. juli, før terroristen gikk til angrep på Regjeringskvartalet og Utøya, publiserte han et kompendium på 1500 sider. Han ønsket å sende det videre til 8000 mottakere – både meningsfeller og de han anså som fiender og «landsforrædere». Kompendiet viser til en rekke konspirasjonsteorier om hvordan Arbeiderpartiet, myndighetene og samfunnet i Norge bevisst ønsker, og legger til rette for, en påstått islamisering av Europa og Vesten. Denne konspirasjonsteorien omtales spesifikt som «Eurabia-teorien» i 22. juli-kontekst, og blir ofte referert til i høyreekstreme miljøer, selv om det ikke finnes noen bevis som støtter denne teorien.

Terrorangrepene 15. mars og 10. august 2019 var også utført at to høyreekstreme terrorister med samme konspiratoriske og rasistiske tankegods. Både Tarrant og Manshaus tror på, og refererer til, «den store utskiftningen», som på engelsk kalles for The Great Replacement. Denne konspirasjonsteorien går utpå at «den hvite, europeiske rase» blir systematisk skiftet ut av myndighetene gjennom en skjult sammensvergelse. Oftest refereres det til et narrativ hvor muslimer blir stemplet som fiender og trussel for samfunnet, men vi ser også at jøder og andre minoriteter blir inkludert i konspirasjonsbildet. Konspirasjonsteoriene Eurabia og The Great Replacement har forskjellige navn, men innholdet er mye av det samme. Slike forestillinger brukes ikke bare av høyreekstreme aktører, men brukes hyppige av enkeltaktører på nettforum, hvor det ofte gjemmes bort bak humor. Det finnes ingen beviser som støtter disse konspirasjonsteoriene, og forestillingen om at mennesker kan deles inn i raser støttes ikke av moderne forskning eller akademia.

Likevel ser vi at slike forestillinger brukes i høyreekstreme og rasistiske miljøer, ytterliggående politikere og enkeltaktører – både på nett og i det offentlige rommet.

Terror er ytterste konsekvens av slike konspiratoriske forestillinger. Terror rammer alltid sivile, og de menneskelige kostnadene er omfattende og store. Selv om terror rammer i mindre gråd nå, enn tidligere, er det like viktig å snakke om konsekvensene av muslimhat, rasisme og diskriminering. Lanseringen av Ekstremismekommisjonen 1. mars 2024 viser til at muslimhat, antisemittisme og hat mot skeive er et økende samfunnsproblem og legger frem forslag til hvordan vi som samfunn kan jobbe som en motstandskraft på ulike områder. Derfor er det viktig at vi som samfunn viser at vi står sammen mot alle former for rasisme og diskriminering.

Kilder

• Dyrendahl, A. & Emberland, T. (2019). Hva er konspirasjonsteorier. Universitetsforlaget.
• Klungtveit, H. og Thorleifsson, C. (2020). Ensom ulv – et lite treffende begrep om dagens terrorister [Audiopodcast]. UIO: