22. juli-senteret

Minnelandskapet i Regjeringskvartalet

Landskapet i regjeringskvartalet endret seg dramatisk etter 22. juli, og 22. juli-senteret huser og er omringet av spor etter angrepet i 2011.

Slike «minnespor» med direkte kobling til 22. juli er viktige markører for å lære om terroren og hvordan den rammet. I dag står minnesporene side om side med spor etter kvartalets lange historie og etter hvert også gjenoppbyggingen. Sammen danner de et felles minnelandskap – knyttet til tida før, under og etter 22. juli.

  

Her kan du lese om noen av de mange minnesporene du kan se i og rundt 22. juli-senteret.

Høyblokka

I selve Høyblokka, hvor 22. juli-senteret ble etablert i 2015, finner du spor av terroren 22. juli, men også en rekke interessante minnespor fra regjeringskvartalets lange historie. Noen av dem kan du ta nærmere i øyesyn i våre lokaler i bygningens første etasje.

Betongbygningen fra 1958 er tegnet av Erling Viksjø, og skal være inspirert av tidsåndens sosialdemokratiske idealer og etterkrigsoptimisme. Etter 22. juli-angrepet står Høyblokka igjen som et uttrykk for motstandskraft.

Høyblokka huset i 2011 Statsministerens kontor og Justis- og politidepartementet, noe den hadde gjort siden ferdigstillingen. Øverst i Høyblokka satt Statsministeren, med utsyn over hele hovedstaden. Etter rehabiliteringen vil Statsministeren være den første til å flytte inn i det nye Regjeringskvartalet.

Høyblokka fulgte idealer om et åpent, demokratisk regjeringskvartal, og bygningen stod i sin tid hevet på ornamenterte søyler. På sekstitallet gikk det faktisk biltrafikk under bygget – gjennom det som senere ble resepsjonen. Selv om passasjen etter hvert ble glasset inn, etterstrebet man fortsatt åpenhet ved å la byens befolkning passere gjennom resepsjonen.

Høyblokkas passasje fra Grubbegata, 1962. Foto: Randulf Kure (Oslo Museum)

Passasjen sett fra Akersgata, 1962. Foto: Oslo byarkiv22. juli 2011 ble Høyblokkas resepsjon sprengt bort, og det vi ser i dag er skallet av det som sto igjen. I 22. juli-senteret kan du se resepsjonsområdet slik det er bevart etter terroren, både inne i utstillingen og utenfor. Ikke minst er igjen Viksjøs søylerekke synlig. Betongen i disse søylene er ornamentert, og det var Viksjø selv som tegnet mønstrenes piktogrammer. 

Fra den opprinnelige søylerekken kan 14 fortsatt ses på utsiden av bygget, mens fem finnes i lokalene som huser 22. juli-senteret.

  

Bildet under viser Høyblokkas inngangsparti fra tiden etter Statsminister Einar Gerhardsen flyttet inn i 1958.

 

Høyblokkas hovedinngang 1958-1959. Bilen er Statsministerens kontors 1955-modell Packard. Foto: Teigens Fotoatelier/DEXTRA (oslobilder.no)

Kunst i veggene

Arkitektur og kunst går ofte hånd i hånd, og i Høyblokka kan man se et glimrende eksempel på dette samspillet: Her sitter kunsten bokstavelig talt i veggene. Naturbetongen i og utenpå bygningen er utsmykket med sandblåste motiver og bidrag fra kunstnere som Inger Sitter, Carl Nesjar, Kai Fjell, Tore Haaland, Odd Tandberg, og ikke minst Pablo Picasso.

Inger Sitter (1929-2015) dekorerte fire av Høyblokkas trapperom, og i vestibylen kan vi se et verk hun laget i samarbeid med ektemannen Carl Nesjar. Et abstrakt formspråk i gult, sort, rødt og oker farger veggen og speiler mønsteret i betonggulvets naturstein. Da Høyblokka sto ferdig i 1958 representerte utsmykningene i naturbetong et brudd med datidens etablerte tradisjon. 

De sandblåste relieffene i Høyblokkas første etasje står i dag uskadd igjen etter ødeleggelsene fra terroren 22. juli, og danner et ekstra lag i fortellingen om det som skjedde.

Midlertidig minnested for 22. juli 2011

Utenfor 22. juli-senteret finner du det midlertidige minnestedet for 22. juli. Minnestedet ble avduket på minnemarkeringen i 2018, og er det første nasjonale minnestedet etter terroren.

Minnestedet lagt til Johan Nygaardsvolds plass, og er utformet av 3WR-arkitekter. Et gulv av tromlet glass skal symbolisere det knuste glasset i regjeringskvartalet etter eksplosjonen 22. juli, og trærne i Lindealleen er inkludert i utformingen som et tegn på motstandskraft. På en vegg står navnene til hver av de 77 som ble drept 22. juli.

Høsten 2019 starter byggingen av regjeringskvartalet for fullt, og minnestedets betongvegger vil markere skillet mellom publikum og arbeidene. Minnestedet vil da være en tydelig påminner om årsakene til at vi i dag må gjenreise regjeringskvartalet.

VG-monteret – «Relocating the Past: Ruins for the future»

Etter 22. juli sto VGs avismonter i Akersgata igjen med synlige spor fra bomben i regjeringskvartalet. Avisen er preget av sommer og agurknyheter, og monteren tar deg tilbake, nærmest som i en tidskapsel, til et samfunn i feriemodus før terroren rammet. Som en markør i landskapet forteller den om et før, og et etter 22. juli.

I 2013 ble den flyttet over gaten gjennom Ahmad Ghosseins kunstprosjekt «Relocating the Past: Ruins for the future». «Fra VG den 22. juli 2011 ser det ut til at Norge var et ganske ubekymret land» skriver sosialantropolog Thomas Hylland-Eriksen i en omtale av verket.

Det er ennå uvisst hvor verket plasseres når byggearbeidene starter opp høsten 2019, men monteren kan enn så lenge sees et steinkast unna 22. juli-senteret.

Vil du vite mer? Les publikasjonen fra URO/KORO (2013) om verket her.

Klokka fra Møllergata 19

Klokka i Møllergata 19 ble etter 22. juli et sterkt bilde på terroren som hadde rammet Norge.

Møllergata 19 med klokken som stoppet under terrorangrepet 22. juli, tatt 01.08.2011. Foto: Helge Høifødt (wikimedia commons)

Bomben som gikk av i regjeringskvartalet kl. 15.25 fredag 22. juli tok åtte menneskeliv, forårsaket massive ødeleggelser, og lyden av smellet kunne høres langt utenfor Oslos grenser. En bit av urskiven gikk i bakken i eksplosjonen, og i dag henger klokka i 22. juli-senteret – som en viktig påminnelse om dagen da tiden sto stille.

Møllergata 19, som urskiven er hentet fra, har en lang og symbolsk historie. Her holdt hovedpolitistasjonen i Christiania/Oslo til fra 1866-1978, og under andre verdenskrig ble bygget brukt av okkupasjonsmakten til avhør, tortur og fengsling. Det var også her Vidkun Quisling overga seg 9. mai 1945.

Youngstorget, 1902, med Møllergata 19 i bakgrunnen. Foto: Anders Beer Wilse (Byhistorisk samling, Oslo Museum).

I 1981 ble Møllergata 19 en del av regjeringskvartalet, og bygningen skal innlemmes i nytt regjeringskvartal som bygges opp igjen etter 22. juli. Urskiven som ser utover Youngstorget i dag, åtte år etter, er en kopi av den originale du kan se hos oss.

Grass Root Square

I Teatergata, på plassen foran Helse- og omsorgsdepartementet, finner du kunstinstillasjonen «Grass Root Square» av Do Ho Suh. På avstand kan verket minne om gress som trenger seg gjennom bakkens betong, men på nært hold dukker et folkehav opp: Mange små mennesker som utgjør et stort fellesskap.

Verket består av 50.000 bronseskulpturer, med 400 unike figurer. Som navnet tilsier, er inspirasjonen nettopp grasrotbevegelsen. Ifølge kunstneren symboliserer verket at selv om vi hver for oss er svake, kan vi sammen bære de tyngste byrder.

Grass Root Square ble oppført i 2012, men ble påbegynt før 2011. Likevel har oppføringen i kjølvannet av terroren og det tydelige budskapet gitt verket en viktig plass i regjeringskvartalets øvrige minnelandskap.

Se dette og de andre minnesporene i regjeringskvartalet i forbindelse med et besøk til 22. juli-senteret! Benytt anledningen før rehabiliteringen av regjeringskvartalet starter for fullt.

22. juli-senteret holder åpent i Høyblokka frem til 31. juli 2019.