22. juli-senteret

Høyreekstremisme i Norge

De høyreekstreme miljøene i Norge har endret seg mye de siste tiårene. Tidligere var de høyreekstreme først og fremst rasistiske ungdomsgjenger og organiserte nynazister. Det var enklere å se hvem de var fordi mange barberte hodet, brukte høyreekstreme symboler på klær og hadde tatoveringer med slike symboler. Disse miljøene var særlig fremtredende på 1990-tallet.

I dag kommer trusselen fra det ekstreme høyre først og fremst fra enkeltaktører som deltar i høyreekstreme fellesskap på nettfora. Her frontes forskjellige verdensbilder, visjoner og metoder som skal tas i bruk får å nå ulike mål. Et mulig hovedskille er forskjellen mellom de som ønsker “rene” etnostater og vil innføre dette gjennom deportasjon av andre folkegrupper, og de som forsøker å skape kaos i samfunnet med mål om total ødeleggelse og opprettelsen av en ny samfunnsorden.

Høyreekstremismen på nett er en global struktur hvor brukere kommuniserer og inspirerer hverandre på tvers av landegrenser. I mars 2019 utførte australieren Brenton Tarrant et terrorangrep mot to moskéer i Christchurch, New Zealand der han drepte 51 mennesker. I august 2019 drepte Philip Manshaus sin adopterte stesøster, før han gikk til angrep på al Noor-moskeen i Bærum og avfyrte skudd. Han ble overmannet av to medlemmer i moskéen før han rakk å drepe flere. Både Tarrant og Manshaus var inspirert av Breiviks tankegods.

Et annet fenomen som pekes på som en mulig trussel i Norge, men som foreløpig har hatt mer innflytelse i andre deler av Europa, er identitærbevegelsen. Bevegelsen har særlig fått innflytelse i Frankrike og Italia og er nært beslektet med den amerikanske alt-right bevegelsen. Disse gruppene tar til orde for en etnonasjonalisme, altså at etniske grupper og kulturer skal holdes atskilt, slik vi kjenner det fra Apartheid-regimet i Sør-Afrika og segregasjonspolitikken i USA. Talspersonene for gruppene er ofte både antifeministiske og antimoderne. Dette er løst sammensatte bevegelser som tilstreber et mer sofistikert, velutdannet uttrykk og ofte er opptatt av å skille seg fra høyreekstremistiske fenomener som nazisme og antisemittisme. De har likevel ofte bånd til slike grupper, slik man har sett i USA der forbindelsen mellom alt-right og Ku Klux Klan har fått betydelig oppmerksomhet.  De identitære opptrer ofte som bakspillere og søker politisk innflytelse gjennom å spre sine forestillinger, snarere enn å søke reell politisk makt.

 

Kilder

Bjørgo, T. (Red.) (2018) Høyreekstremisme i Norge. Utviklingstrekk, konspirasjonsteorier og forebyggingsstrategier. Politihøgskolen, Oslo. https://phs.brage.unit.no/phs-xmlui/bitstream/handle/11250/2568904/hoyreekstremisme.pdf?sequence=1&isAllowed=y

Klungtveit, H. S. (2020, 16. mai) Terror-romaner, 8chan og norske nynazister: Dette vet politiet om Manshaus’ aktivitet på nettet, Filter Nyheter. https://filternyheter.no/terror-romaner-8-chan-og-norske-nynazister-dette-vet-politiet-om-manshaus-aktivitet-pa-nettet/