22. juli-senteret

Hva vet vi om de berørte etter 22. juli?

De berørte etter 22. juli 2011 er en sammensatt gruppe med ulike behov. De ble påvirket og berørt av terrorangrepet på forskjellige måter og trenger derfor ulik grad av oppfølging. Åtte mennesker ble drept i Regjeringskvartalet. Ni mennesker ble livstruende eller alvorlig skadd og mange flere ble påført fysiske skader og psykiske lidelser. Over 3000 hadde Regjeringskvartalet som arbeidsplass og var slik et mål for terroren selv om de ikke var tilstede. På Utøya ble til sammen 69 mennesker drept, mange av dem svært unge mennesker. 33 personer ble påført livstruende eller alvorlige skuddskader. Det var 564 personer på øya da angrepet startet, de fleste medlemmer i AUF. Mange frivillige hjelpere satte sine egne liv i fare for å hjelpe andre både i Regjeringskvartalet og på Utøya. De overlevende og etterlatte kommer fra hele landet, og noen har også tilhørighet utenfor Norges grenser. Hvis vi legger til grunn at hver av de drepte har ti etterlatte, er det til sammen rundt 770 etterlatte etter terrorangrepet i Regjeringskvartalet og på Utøya.

Etter terrorangrepet 22. juli 2011 ble ulike grupper direkte traumeutsatte identifisert, og det ble lagt en plan for oppfølging av disse. Det ble raskt tydelig for myndighetene at disse trengte ulik oppfølging, og det resulterte i utviklingen av en todelt modell. Det var ønskelig med en handlingsorientert tilnærming, og en proaktiv modell for oppfølging av de berørte. De som ble rammet av terrorangrepet på Utøya ble møtt av en proaktiv kommunemodell, mens for de som ble rammet på arbeidsplassen sin i Regjeringskvartalet ble det utviklet en proaktiv virksomhetsmodell gjennom bedriftshelsetjenesten. For de som ble rammet i Regjeringskvartalet, men som ikke jobbet der, var kommunemodellen sentral, det samme gjaldt for enkelte etterlatte som mistet sine familiemedlemmer i bombeangrepet.

Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) er et kunnskapssenter som utvikler og sprer informasjon om vold og traumatisk stress. Etter 22. juli 2011 fikk de i oppdrag fra Helsedirektoratet å gjennomføre en studie som omfattet alle som overlevde angrepet på Utøya og foreldrene deres. Studien kartla deres reaksjoner under og etter terrorangrepet på Utøya. Studien undersøkte også fysiske og psykiske helseplager, mestring og sosial fungering over tid. I tillegg til Utøyastudien har NKVTS også undersøkt hvordan de ansatte i Regjeringskvartalet ble berørt av bombeangrepet 22. juli 2011. I perioden 2012-2014 ble det gjennomført tre datainnsamlinger, og fra våren 2015 ble det innhentet data på legemeldt sykefravær og diagnosebruk fra NAV og SSB i perioden før og i etterkant av terrorangrepet. Det ble også gjennomført intervjuer om reaksjoner etter angrepet.

Senter for krisepsykologi er et universitetssenter med et nasjonalt oppdrag innen forskning og utdanning med fokus på temaer som beredskap, traumer sorg og alvorlig somatisk sykdom. Senteret har studert følgene for etterlatte etter terrorangrepet på Utøya 22. juli 2011. Studien så på forløpet av sorg- og traumereaksjoner, samt fungering i arbeid og sosialt liv over 3,5 år etter terrorangrepet. Høsten 2019 startet Senter for krisepsykologi en ny studie, som skal undersøke hvordan det går med de etterlatte, åtte år etter terrorangrepet.

 

Kilder

Dyb, G. & Jensen, T.K. (2019). Å leve videre etter katastrofen. Stressreaksjoner og oppfølging etter traumer. Gyldendal.

Dyregrov, K., Kristensen, P., Johnsen, I., & Dyregrov, A. (2014). Hvordan fungerte den psykososiale oppfølgingen for etterlatte etter 22. juli-terroren? Scandinavian Psychologist, 1, e7. https://psykologisk.no/sp/2014/11/e7/

NOU 2012:14. (2012) Rapport fra 22. juli-kommisjonen. Regjeringen. https://www.regjeringen.no/contentassets/bb3dc76229c64735b4f6eb4dbfcdbfe8/no/pdfs/nou201220120014000dddpdfs.pdf 

 

Videre lesning:

Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, RVTS Øst.

Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, NKVTS.

Nasjonal støttegruppe etter 22. juli.