22. juli-senteret

Medier, ekstremisme og ytringsfrihet i 2019

Velkommen v/ 22. juli-senteret
Lena Fahre, Direktør i 22. juli-senteret

Innledning
Jan Tore Sanner, Kunnskaps- og integreringsminister
Anne Talsnes, Formidlingsansvarlig i 22. juli-senteret

Panelet
Innlegg ved Lasse Josephsen, journalist og forfatter, ekspert på incels og ekstreme nettfora
Stina Ihle Amankwah, rådgiver i Minotenk
Åsa Linderborg, journalist, tidligere kulturredaktør i Aftonbladet
Frank Rossavik, kommentator i Aftenposten, forfatter av boka «Best å holde kjeft: En liten bok om ytringsfrihetens krise»
Ingeborg Senneset, journalist, forfatter og styremedlem i Norsk PEN
Gunnar Stavrum, redaktør i Nettavisen
Fasilitator: Emma Tollersrud, journalist i Klassekampen

Samtalen kretset rundt hvilke utfordringer vi står overfor i en krevende medievirkelighet preget av falske nyheter, algoritmer og ekkokamre. Hvem og hva slipper til i det offentlige ordskiftet? På hvilke måter forvalter redaksjoner og opinionsdannere sin autoritet og påvirkningskraft? Kan tradisjonelle medier være et korrektiv til uredigerte, konstant skiftende nettmiljøer som sprer hatefullt innhold på nett? Hva er konsekvensene for ytringsfriheten? Og for hvem?

 

Arrangementet inngikk som en del av en arrangementsrekke som forsøker å belyse trender fra 2011 til 2019 og hva som kjennetegner den ‘nye’ høyreekstremismen.

 

2011-2019: Arven fra 22. juli og den ‘nye’ høyreekstremismen

 

22. juli-senteret ønsker velkommen til en rekke arrangementer om den såkalt ‘nye’ høyreekstremismen som i stor grad dyrkes frem på nett. Gjennom fire kvelder viet ulike temaer setter vi i høst fokus på fenomener som incels, chankultur, antifeminisme, islamofobi og Eurabiakonspirasjonen og spør:

  • Hva kjennetegner den ‘nye’ høyreekstremismen?
  • Hva er trusselen fra ytre høyre og har vi tatt den på alvor?
  • Hva er status i det offentlige ordskiftet?
  • Hvilket ansvar påhviler mediene?
  • Hva kan vi gjøre for å forebygge i skolen?
  • Hva gjøres for å trygge norske muslimer og hvordan opplever muslimer situasjonsbildet?
  • Hvordan har Norge forvaltet arven etter 22. juli?

Bakgrunn

Angrepet i Christchurch, New Zealand, El Paso, USA og senest på norske muslimer i Al-Noor moskéen i Bærum, gir 22. juli-terroren fornyet aktualitet. Angrepene er utført av såkalt radikaliserte enkeltpersoner, men forestillingene og det høyreekstreme verdensbildet som legges til grunn for handlingene, deles av store, globale fellesskap.

Gjennom rettssaken mot Breivik i 2012 ble en for mange ny type høyreekstremisme løftet frem i offentligheten. Sentralt for gjerningsmannens ideologi stod den muslimfiendtlige Eurabiateorien, som fortsatt nyter stor gjennomslagskraft i ekstreme fora. Terminologien lekker inn i hverdagssamtalen, så vel som til det politiske ordskiftet globalt og nasjonalt. Terrorangrepet i august 2019 ble begått av en ung norsk mann som har sagt at han ville spre frykt i den muslimske befolkningen. Det er flere grunner til at det gir mening å trekke en linje fra 22. juli 2011 til 10. august 2019: Hva har vi (ikke) gjort med trusselen fra høyreekstremismen i de åtte årene som har gått siden 2011? Hvordan vite når holdning blir til handling? Hva kjennetegner høyreekstremismen anno 2019, og hva skal til for å bekjempe den?

Andre arrangementer i denne serien:

Høyreekstremisme og forebygging i klasserommet