22. juli-senteret

Overlevelsesskyld og skam

Det kan være mye grubling i tiden etter en traumatisk hendelse, og det er vanlig å ha tanker om hva som skulle eller kunne vært gjort annerledes. Skam og vanskeligheter med å godta det man gjorde eller tenkte under hendelsen, kan samtidig gjøre det vanskelig å være lettet over at man overlevde og gjøre bearbeidelse av hendelsen vanskeligere. Overlevelsesskyld handler også om å føle ansvar. Dette ansvaret gjelder mest for dem vi er glad i, men vi føler også ansvar for medmennesker. Etter en traumatisk hendelse som terrorangrepet 22. juli 2011 kan ansvarsfølelsen føre til skyldfølelse, selv om det ikke var mulig å forhindre det som skjedde.

Under terrorangrepet på Utøya måtte ungdommene ta mange raske avgjørelser for å redde eget liv og hjelpe andre, for eksempel om de skulle løpe eller gjemme seg, være sammen eller flykte alene. I følge Utøyastudien utført av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) rapporterte en av fem overlevende på Utøya at de ofte var plaget av skyldfølelse, mens noen færre rapporterte å føle skam. Selv om de som ble rammet av terrorangrepet ikke hadde mulighet til å forhindre det som skjedde, hadde flere av dem tanker om at de kunne ha gjort mer for å endre hendelsesforløpet.

 

Kilder

Dyb, G. & Jensen, T.K. (red.) (2019). Å leve videre etter katastrofen. Stressreaksjoner og oppfølging etter traumer. Gyldendal.

Lauvås, N. & Lindgren, R.M.B. (2015). Etter sjokket. Traumatisk stress og PTSD. Aschehoug.