Hopp til innhold

Tilregnelighetsspørsmålet

Vurderingen av Breiviks tilregnelighet var sentral under 22. juli-rettssaken i 2012. Hvordan undersøkte retten hvorvidt han kunne straffes eller ikke, og hva ble konklusjonen?

Fire mennesker sitter ned og ser frem for seg. Terroristen, Breivik, står oppreist til høyre i bildet.
Sakkyndige og tiltalte i rettssaken i 2012.

Av: Ana Rita Ferreira, 22. juli-senteret.

Publisert: juni 2020

Redigert: oktober 2022

Norsk straffelov krever at en tiltalt må være tilregnelig for å kunne straffes. Mange mente at Breivik var så psykisk syk at det gjorde ham utilregnelig. I så fall kunne han ikke straffes, men måtte dømmes til behandling i tvungent psykisk helsevern.

To grupper sakkyndige ble oppnevnt av tingretten for å undersøke Breivik. De første rettspsykiaterne, Synne Sørheim og Torgeir Husby, konkluderte med at Breivik led av paranoid schizofreni og var psykotisk både under handlings- og obser­va­sjons­tids­punk­tet. Mange kritiserte den rettspsykiatriske erklæringen som ble avgitt til Oslo tingrett 29. november 2011. Også Breivik var uenig i konklusjonen. Han var opptatt av å bli kjent tilregnelig i håp om at hans politiske budskap skulle bli tatt på alvor.

Tvilen rundt utilregneligheten førte til at retten bestilte en ny undersøkelse. Denne gangen av rettspsykiaterne Terje Tørrisen og Agnar Aspaas. I erklæringen, som de leverte til tingretten 10. april 2012, hevdet de at Breivik hadde dyssosial og narsissistisk personlighetsforstyrrelse, men ikke paranoid schizofreni. De mente derfor at Breivik ikke hadde en alvorlig psykisk lidelse som hindret en realistisk vurdering av hans forhold til omverdenen. Alle var enige om at det var høy risiko for gjentatte voldelige handlinger.

Retten fant Breivik tilregnelig, og 24. august 2012 ble han dømt til 21 års forvaring med 10 års minstetid.

Kilder