22. juli-senteret

Terror som traume

Å oppleve et terrorangrep kan beskrives som en akutt traumatisk opplevelse. Det vil si at en person har opplevd en ekstrem trusselsituasjon med fare for eget eller andres liv og helse, og at personen har vært under en ekstrem stresspåkjenning. Begrepet traume betyr skade eller sår, og et psykologisk traume kan plage den som er rammet i lang tid etterpå.

Det å oppleve en traumatisk hendelse som et terrorangrep vil for de fleste utløse panikkartet redsel og sterke kroppslige reaksjoner som for eksempel hjertebank, kortpustethet og svette. Eventuelle grufulle sanseinntrykk vil forsterke opplevelsen av å være i livsfare og forverre reaksjonene. Selv etter at hendelsen er over, kan det være vanskelig å gjenvinne følelsen av trygghet og sterke kroppslige reaksjoner kan vedvare i tiden etter hendelsen.

Sammenlignet med en naturkatastrofe, som kan betegnes som en mer tilfeldig ulykke, kan de som er rammet av et terrorangrep ha vanskeligere for å gå videre og bli friske. Det skyldes at et terrorangrep er en villet hendelse, ofte med et planlagt og tilsiktet mål. Ved menneskeskapte katastrofer kan man miste tillit til andre, selvrespekt og oppleve hat- og hevnfølelser, følelser som ikke nødvendigvis er til stede etter naturkatastrofer.

Traumatiske hendelser kan føre til helseplager og sykdom hos de som opplever eller på andre måter er nær hendelsen. De kan også oppleve langvarige psykiske helseplager som posttraumatiske stressforstyrrelser og posttraumatisk stresslidelse (PTSD).

 

Kilder

Dyb, G. & Jensen, T.K. (red.) (2019). Å leve videre etter katastrofen. Stressreaksjoner og oppfølging etter traumer. Gyldendal.

Larsen, O. S., & Svendsen, T. F. (2016).  Psykologi 1. Aschehoug.