Hopp til innhold

Ofte stilte spørsmål

Her har vi samlet spørsmålene vi oftest møter i klasserommet og fra besøkende i utstillingen.

Nærbilde av en hånd i  været
En elev rekker opp hånda på 22. juli-senteret

Spørsmål og svar

Terroristen hadde i løpet av sin planleggingstid vurdert flere mål. Valget av terrormålene henger sammen med hans tankegods og hvem han pekte ut som «landsforrædere», nemlig Arbeiderpartiet og i forlengelse AUF (ungdomspolitikere). Vi pleier å si at Breivik angrep Arbeiderpartiets nåtid (som regjeringsparti), fremtid (ungdomspolitikere) og fortid (partiets politikk gjennom årene, personifisert av Gro Harlem Brundtland). To terrormål ville også, etter terroristens vurderinger, sikre størst mulig skade og derfor oppmerksomhet.

Han hadde tidligere tenkt på andre terrormål, men valgte disse bort av forskjellige grunner. Blant de mulige terrormålene var journalister på SKUP-konferansen, slottet (hvis ikke kongefamilien var tilstede), SVs hovedkontor og Arbeiderpartiets landsmøte.

Vi vet mange har hørt det, men det stemmer ikke. Begge angrepene var nøye planlagte terrormål. Angrepet i Regjeringskvartalet var målrettet mot Høyblokka, statsminister Jens Stoltenberg fra Arbeiderpartiet og de som var på jobb for politikerne og for at samfunnet vårt skal fungere, nemlig byråkrater. Dette kan man lese i både 22. juli-dommen, 22. juli-kommisjonsrapporten og i terroristens egne forklaringer. Han har uttalt at Regjeringskvartalet var det primære målet.

Ja. Åtte ble drept, ni ble alvorlig hardt skadet, og over 300 fikk lettere fysiske skader. Veldig mange fikk psykiske skader som følge av angrepet, som for eksempel PTSD som gir utslag iblant annet konsentrasjonsvansker, søvnmangel og angstanfall. Dette gjaldt også noen av de som ikke var i Regjeringskvartalet, men som vanligvis ville vært der, eller som hadde familie og venner i området.

Breivik satte sammen et dokument, et kompendium, med høyreekstremistisk budskap. Han brukte tekster skrevet av ulike høyreekstreme forfattere og bloggere. Kompendiet er delt i tre deler der de forskjellige delene tar for seg (1) selektiv sammensetning av europeisk historie, (2) hans ideologiske tankesett og (3) hans råd til andre terrorister med et slags intervju av seg selv.

Breivik tror på konspirasjonsteorien Eurabia. I korte trekk sier den at noen europeiske politikere, akademikere, journalister med flere samarbeider med såkalte muslimske ledere om å islamisere Europa. I Norge er det Arbeiderpartiet som anklages for dette samarbeidet.

I kompendiet skriver Breivik blant annet at han ønsket å henrette de han så på som «quislinger», altså landsforrædere. For Breivik er det Arbeiderpartiet eller såkalte «kulturmarxister».

Breivik angrep ikke muslimer direkte, slik Philip Manshaus gjorde i 2019, fordi han ikke ønsket å skape medfølelse for muslimer. Dette skrev han selv i kompendiet.

Terrorangrepet kan allikevel kalles et angrep mot norske muslimer fordi terroristen er svært muslimfiendtlig og ønsker muslimer deportert ut av Norge i hans ideelle samfunn.

I kompendiet skriver Breivik at kvinner og menn ikke kan være likestilt da de har naturlig forskjellige roller. Breivik er opptatt av strengt konservative og kristne ideer/verdier, og mener at kvinners plass er i hjemmet med rollen som kone og mor, slik han mener det var før. I kompendiet beskriver også Breivik et samfunn helt uten kvinner, der fødemaskiner kan fungere som en erstatning.

Han er generelt imot likestilling og mener at det har medført en «feminisering» av mannen, som han mener skaper svake samfunn som igjen medfører at vi ikke kan motstå den påståtte «pågående islamiseringen».

Breivik valgte blant annet denne dagen fordi Gro Harlem Brundtland skulle til Utøya og AUFs sommerleir.

Han hevder selv han er medlem i en gruppe som heter Knights Templar. Politiet gjorde mange undersøkelser, men fant ingen spor etter, eller bevis for, at det eksisterer en sånn gruppe.

Tempelriddere er gjentagende i Breiviks tankesett. I kompendiet forsøker Breivik å vise til en påstått varig krig mellom kristendommen/Vesten og islam/Østen. For å forklare dette bruker han utvalgte deler av historier om middelalderens korstog der riddere var kjente deltagere.

I hver rettssak har Breivik nevnt nye og ukjente grupper han mener å være medlem av. Samtidig trekker han frem noen etablerte grupper, som Den nordiske motstandsbevegelsen, Alliansen og SIAN (Stopp islamiseringen av Norge), som sine meningsfeller.

Hvor «smart» eller «ikke smart» Breivik er, er det vanskelig å si noe om. Men vi vet at han planla angrepet over flere år. Hvis en person bruker all sin tid, over lang tid, på én ting, så øker sjansen for å få til det man prøver på.

Å overgi seg uten motstand øker sjansen for å bli pågrepet i live. Breivik ønsket å bli pågrepet i live fordi han ville delta i egen rettssak for å fremme saken sin der. Han ringte to ganger for å overgi seg, men fortsatte å skyte og drepe mennesker etter at han hadde ringt.

Breivik ble dømt til 21 års forvaring med minstetid på ti år. Dette var den strengeste straffen man kunne få da rettssaken foregikk i 2012. Minstetid betyr at etter ti år i fengsel så kunne Breivik søke om prøveløslatelse, noe han gjorde og det ble en ny rettssak om det. Breivik kan søke om prøveløslatelse hvert andre år, og det blir en ny rettssak om dette i juni 2024.

Forvaring betyr at en dom ikke har et fastbestemt sluttpunkt, men at den dømte – etter å ha sonet minstetiden – vurderes etter sikkerhetskriterier hvert femte år. For eksempel, dersom retten finner at Breivik fortsatt virker å være farlig (at det er mulighet for gjentakelse av noe lignende han soner for) etter at han har sonet 21 år, kan dommen forlenges med inntil fem år. Breivik kan på sin side søke om prøveløslatelse hvert andre år etter å ha sonet minstetiden.

Det vet vi ikke svaret på, men vi tror ikke han kommer ut på veldig, veldig lenge. Så lenge de som kan vurdere det mener at han er farlig for samfunnet, så forblir han i fengsel. Alvorlighetsgraden på handlingene hans tilsier også at han kommer til å sitte veldig lenge, om ikke resten av sitt liv i fengsel.

I rettssakene etter 2012 har det kommet fram at de involverte instansene; helsepersonell og fengselsvesenet, vurderer Breivik til fortsatt å være farlig. Han utgjør en fare på forskjellige måter, blant annet som en inspirasjonskilde til andre terrorister. Helsefaglige vurderinger av hans psykiske helse er viktige ved sikkerhetsvurderinger. Breivik uttrykker fortsatt mange av de samme ekstreme meningene som han gjorde i kompendiet og under rettssaken i 2012.

Breivik har saksøkt staten for brudd på menneskerettighetene for det han mener er umenneskelige soningsforhold. Han har fått gjennomslag på noen punkter og soningsforholdene har blitt forbedret, men han har også fått avslag med blant annet sikkerhetsforhold som begrunnelse.

Breivik har de samme rettighetene som andre innsatte i norske fengsler og fengselsvesenet etterstreber rehabilitering (det betyr at man skal forbedre seg og kunne komme tilbake igjen til samfunnet uten å være en trussel). I fengslet passes det både på å imøtekomme Breiviks menneskerettigheter og noen særskilte behov, men samtidig gjøres tilpasningene etter sikkerhetsvurderinger.

Breivik sitter på isolasjon og dette vurderes blant de tøffeste soningsforholdene å leve under.

Under rettssaken ble det gjennomført omfattende vurderinger av Breiviks sinnstilstand etter gjennomføringen av terrorangrepet. Flere sakkyndige, som er eksperter på rettspsykologi, fikk dele sine vurderinger. Ekspertene var ikke enige i alt, men Breivik ble vurdert som tilregnelig. Det betyr at de mener han ikke var psykotisk da han gjennomførte terrorangrepet.

Les mer her.

Svaret er både ja og nei. Han har endret meningene sine, men ikke i stor grad. I rettssakene til nå har Breivik uttalt at han ikke angrer på det han har gjort. Han har fremdeles mange av de samme fiendebildene. I tillegg til å være muslimfiendtlig, har han også uttrykt antisemittiske holdninger. Breivik sympatiserer med nynazistiske grupper, og forskere har karakterisert hans holdninger som fascistiske. I rettssaken 2024 snakket Breivik om Den nordiske motstandsbevegelsen og SIAN som sine meningsfeller.

Det er vanskelig å trekke skarpe grenser mellom høyreekstreme grupper da de til tider har de samme fiendebildene. Breivik bruker for eksempel mye av tankegangen til Eurabia-teoretikeren Bat Ye’or, som selv er jødisk, samtidig som han ønsker å samarbeide med nynazistiske grupper. Breivik vurderes fortsatt til å være på ytterpunktet i det høyreekstreme landskapet.

Terroristen bruker selv både Anders Behring Breivik og Fjotolf Hansen.

Flere har pekt på at Fjotolf kan skrives om til Adolf ved å sette sammen to og to bokstaver, og at etternavnet kan forkortes til H. Navnes sies derfor å være en henvisning til Adolf Hitler. Breivik har ikke forklart dette selv.

Han kaller seg Anders Behring Breivik i de rettssakene som har vært etter navneendringen.