Årsaker til terroren 22. juli

Før dere gjør oppgaven

Vi anbefaler alle å ha gjort seg kjent med hendelsesforløpet 22. juli og litt om terroristens tankegods og mål før dere setter i gang med oppgaven. Bruk gjerne introduksjonsfilmen og den digitale tidslinjen.

Du bør lese deg opp på hva radikalisering er før dere går igang med opplegget, og kanskje starte undervisningen med å utforske begrepet med elevene dine.

Om oppgaven

I denne oppgaven utforsker elevene årsaker til 22. juli, og spesifikt hvilke forutsetninger som må være på plass og hvilke faktorer som kan ha bidratt til Breiviks radikaliseringsprosess. Elevene skal ta for seg årsakskort, og rangere dem etter viktighet. Her er det ingen rette eller gale svar. Vi ønsker at elevene skal ta stilling til årsakene, diskutere seg imellom, argumentere og bli enige om viktigheten av de ulike årsakene. Dersom klassen har jobbet mye med 22. juli i forkant, kan det være et alternativ at elevene selv får identifisere årsaker og lage årsakskort til bruk i denne oppgaven.

Oppfølging av gruppearbeid

• En innlevering med bilde av plasseringen av kortene, med en forklarende tekst der elevene begrunner valgene sine. Individuelt eller gruppevis.
• Et muntlig fremlegg for klassen/læreren. Individuelt eller gruppevis.

Spørsmål til oppfølging av presentasjonene

• Fortell hvor dere har plassert årsakene og hvorfor dere har valgt å plassere de sånn.
• Har dere plassert noen årsaker annerledes enn forrige gruppe?
• Er det noen årsaker dere vil trekke frem som vi ikke har snakket om allerede?
• Var det noen av årsakene det var vanskelig å plassere?
• Ble dere enige om alle? Hvilke var det vanskelig å bli enig om – hva gikk diskusjonen ut på?
• Tenker dere at noen årsaker kan lede til andre årsaker – altså at de henger sammen på noen måte?
• I tiden etter 22. juli har mange i Norge brukt mye tid på å forstå hvordan terroristen kunne ende opp med å gjøre dette. Skjer det alltid i etterkant av terrorangrep? Er det forskjell på hvilke terrorister vi undersøker nærmere? I så fall, hvorfor?
• Hvorfor tror dere vi jobber med dette? Hvorfor er vi opptatt av å skjønne hvordan terroristen ble radikalisert og at terrorangrepet kunne skje?
• Hvilke årsaker kan dere bidra til å gjøre noe med – hvis dere skulle se noen gå gjennom noe som kanskje er en radikaliseringsprosess?
• Hvorfor er det vanskelig å si at en årsak er viktigere enn en annen?
• Det som kanskje er mer interessant, er å se på hvorfor folk ikke blir radikalisert. Hva er det som stopper folk fra å gå dypere inn i konspirasjonsteorier og hatideologi? Hva holder oss tilbake?

Forslag til etterarbeid

• Videre kan elevene få i oppgave å diskutere om årsakene er individforklaringer eller strukturforklaringer – dette kan de finne mer informasjon om på nett, eller i lærebok.
  
  
• Snakk med elevene om hvorfor det er vanskelig å si at én årsak er viktigere enn en annen. Det er ofte slik at vi behøver flere årsaker for å forstå hvorfor noe har skjedd.
  
  
• De ulike forklaringene kan også henge sammen og gjensidig påvirke hverandre.
  
  
• Dere kan også diskutere om noen årsaker er blant forutsetningene for andre årsaker, samtidig som dere sørger for å få frem at det ikke var en deterministisk, altså forutbestemt, prosess når vi snakker om Breiviks radikalisering. Hvis for eksempel barndom trekkes frem som den viktigste årsaken, må man få frem hvor mange ganger senere det kunne ha gått en annen vei enn mot terror. At en har hatt en dårlig barndom fører som regel aldri til at en person blir en terrorist.

Videre undervisning

Det kan også være en idé å jobbe videre med konspirasjonsteorier som tematikk i seg selv. De spiller ofte en sentral rolle i verdensbildet til ekstremister og henger tett sammen med fiendebilder som ekstreme grupper opererer med. Samtidig dukker konspirasjonsteorier også opp i hverdagen vår, men da gjerne i form av løse og uforpliktende antydninger – noe vi kaller konspirasjonssnakk. Les mer om hvordan det kan gjøres i lærerveiledningen.