Nasjonal minnemarkering: statsminister Jens Stoltenbergs tale den 21. august 2011

Deres Majesteter,
Deres kongelige høyheter,
Kjære alle sammen,

I dag stanser vi tiden for å minnes de døde.
Vi gjør det som én nasjon.
Sammen mistet vi det umistelige.
77 liv.
Sammen vant vi over hatet.
Sammen omfavner vi åpenheten, toleransen og fellesskapet.

Vi har grått med dere som ble tvunget til det siste farvel ved graven.
Vi føler med dere som ikke blir kvitt bildene, lydene og luktene fra den svarte fredagen.

Vi har sagt takk til dere som reddet liv.
Takk til dere som lindrer smerte.

Hvert lys har varmet.
Hver tanke har trøstet.
Hver rose har gitt håp.

Vi er et lite land. Men et stort folk.

Sammen har vi mange spørsmål.
Sammen ber vi om ærlige svar.
Ikke for å gi andre enn gjerningsmannen skyld.
Men for å vite.
For å lære.
For å komme videre.

I respekt for de som ble revet bort, skal vi rette blikket framover.
Det betyr også å skille lag.
I hverdagen venter ulikhetene og uenighetene.
Mangfoldet.
Det hilser vi velkommen.

Tre oppdrag skal vi løse i ånden fra 22.juli-samholdet.

Det første er at vi skal se dere som bare så vidt har begynt på sorgens vei.

Familiens lange sorg har prøvelser vi andre bare kan ane.

Den tomme stolen ved søndagsmiddagen.
Bursdagen uten bursdagsbarnet
Den første julen.

Du kan hjelpe.
Bak en kake. Inviter på kaffe. Gå tur sammen.
En større gave enn godhet finnes ikke.

Det andre er å ha sansene åpne for alle tegn til ekstremisme.
Vi skal lære av de unge.
Vi skal møte hat med argumenter.

Vi skal invitere hjem de som har gått seg vill.
De som vil ty til vold skal vi bekjempe.
Med alle demokratiets våpen skal vi møte dem.
Overalt skal vi møte dem.

Vårt tredje oppdrag er å skape trygghet.
God beredskap skaper trygghet.
Synlig politi skaper trygghet.
Kontroller. Øvelser. Utstyr.

Alt dette skal vi ha.
Men vi trenger noe enda viktigere.
Vi trenger deg.

Uansett hvor du bor.
Uansett hvilken gud du tilber.

Hver og en av oss kan ta ansvar.
Hver og en av oss kan vokte friheten.

I fellesskap knytter vi en ubrytelig lenke av omsorg, demokrati og trygghet.

Det er vårt vern mot vold.